Reiselivsdirektør Jahn Olav Marum fortalte nylig politikerne i Kristiansand formannskap om at samarbeidet i paraplyorganisasjonen Visit Kristiansand er i ferd med å rakne, og at inntektene følgelig krymper. Dette var en overraskelse for politikerne, og rådmannen gikk så langt som å si at det er er problematisk for kommunen å kjøpe tjenester fra Visit Kristiansand hvis andre aktører melder seg ut. Reaksjonene synliggjør reiseliv som den glemte næringen i Kristiansand kommune.
Reiseliv og opplevelsesindustri er en vekstnæring og følgelig et område som har potensial for flere arbeidsplasser, for videreutvikling av gamle tilbud og utvikling av nye. Å ha et bevisst forhold til denne næringen blir derfor viktig framover, i særdeleshet for byen som er selve motoren i landsdelen.
De siste tiårene har det vært mye uenighet og til dels rot knyttet til de ulike reiselivsportalene som skal markedsføre landsdelen. Landskapet er blitt ytterligere komplisert ved stadige navneskifter. Nå er det imidlertid ro og rimelig orden i strukturen. Den innebærer at hver destinasjon har sin portal, og at de to fylkeskommunene har en overordnet paraplyorganisasjon, Visit Sørlandet, som igjen er tilsluttet Visit Norway. Visit Sørlandet tar seg av markedsføring av landsdelen nasjonalt og internasjonalt, mens eksempelvis Visit Kristiansand, som eies av de syv kommunene i kristiansandsregionen, konsentrerer seg om det nære markedet. Men selv om strukturen virker grei og ryddig nok, så er det en hake ved den at Visit Sørlandet begrenser seg til markedsføring mot ferie— og fritidsmarkedet. Visit Kristiansand skal i tillegg betjene kurs- og konferansemarkedet, businessmarkedet og utvikle kulturreiser til blant annet Kilden. Det er disse oppgavene som lider når pengene uteblir.
Reiselivsdirektør Marums besøk i formannskapet avslører en manglende bevissthet i Kristiansand kommune om betydningen av å utvikle byen som helårs reisemål. Kommunen ser ikke ut til å ha noen reiselivsstrategi, og har heller ikke et systematisert samarbeid med reiselivsdirektøren for å sikre produktutvikling og bedre søknader om nasjonale arrangement. Kommunen kan ikke svare på andre aktørers manglende oppslutning med å torpedere sitt eget redskap for satsing. Her trengs det tvert i mot økt innsats.