Statistisk Sentralbyrås prognoser for innvandring til Norge fram til 2040 har fått atskillig oppmerksomhet de siste dagene. Ikke minst er det blitt fokusert på at annenhver innbygger i Oslo kan ha innvandrerbakgrunn om 28 år. Det er for øvrig ikke lenge til; regner man like langt bakover, havner man på 1984. For mange av oss er det som i går.

Innslaget av ikke-norsk etnisitet og kultur kommer til å øke.

Legges fjorårstall til grunn, er Oslos innvandrerandel 28 prosent. Kristiansand har 14 prosent, Vest-Agder som helhet 11 prosent. Så spår SSB at Kristiansand vil øke til 23 prosent i 2040, tilsvarende nesten 25.000 personer. På samme tidspunkt vil hele fylkets innvandrerandel utgjøre 19 prosent.

De konkrete tallene tar vi med en klype salt, og faktisk er vi litt overrasket over at Kristiansand havner helt nede på 21. plass på oversikten over landets kommuner med høyest innvandrerandel. Men når det er sagt, kan vi utvilsomt vente at befolkningen i både Norge og på Sørlandet gradvis vil endre karakter i årene fremover. Innslaget av ikke-norsk etnisitet og kultur kommer til å øke.

Det byr naturligvis på utfordringer – noen konstruktive, andre ubehagelige. Men primært ser vi på økt innvandring som en styrke; det beriker vår kultur og gjør oss til verdensborgere i større grad. Og ikke minst betyr det tilgang på hva vi vil trenge aller mest i tiden som kommer: arbeidskraft.

Det er ikke lenger siden enn sist fredag at vi konstaterte på denne plass at de forskjellige innvandringsbølgene siden 1950-tallet har smeltet sammen med det norske samfunnet. Det som imidlertid skjerper utfordringen fremover, er en større andel ikke-vestlige blant innvandrerne. En del av dem kommer erfaringsmessig til å ha lav eller ikke-relevant yrkeskompetanse og begrenset evne og/eller vilje til å tilegne seg norsk språk. Vi vet at det stort sett ordner seg fra generasjon to og utover, men da må gettodannelser unngås.

Der ligger en viktig, konkret sak å ta fatt i for både stat og kommuner, primært i de store byene. At det er fullt mulig å snu den type problemer til noe verdifullt, viser blant annet Kristiansands erfaringer fra Øvre Slettheia.