Du lever i en filterboble.

Sannsynligvis trives du godt der. Alle du treffer i bobla er enige med deg.

Forestill deg en verden der alle nyhetene du ser er definert av lønnen din, hvor du bor, og hvem vennene dine er. Forestill deg en verden der du aldri vil oppdage nye ideer. Og hvor du ikke kan ha hemmeligheter.

Dette skrev amerikaneren Eli Pariser allerede i 2012. Han er forfatter av boka The Filter Bubble — What the Internet is Hiding from You. Nå fire år senere er dette budskapet langt på vei virkelighet.

Hva du får se, og hva du ikke får se

For all del: Det er lett å like Facebook. Det er et fenomenalt nettsted som hjelper oss å holde kontakt med venner og familie. Mange koser seg på Facebook, men all kosen, alle hjertene og alle smilefjesene påvirker også hva du får se, og hva du ikke får se på nettstedet. Det er dette som er filterbobla. Et uttrykk som beskriver Facebooks algoritme, den formelen som styrer hva du ser og hva du ikke ser i Facebook-strømmen din. Hver gang du logger deg inn på Facebook er det ca 1500 nye poster fra nettverket ditt tilgjengelig, men det er bare plass til 300 i strømmen din. Det er ikke du som velger hvilke 1200 delinger du ikke får se, det gjør Facebook.

Algoritmen styrer langt på vei livet ditt - i hvert fall bestemmer den svært mange av de inntrykkene du påvirkes av gjennom dagen.

Alt du og vennene dine foretar deg på Facebook påvirker algoritmen. Har du likt noe fra en venn tidligere øker sjansen for at du også ser den neste delingen fra denne vennen. Hvis mange av vennene dine liker en deling, øker sjansen for at også du får se den.

Les også :

Les også :

Algoritmen styrer langt på vei livet ditt — i hvert fall bestemmer den svært mange av de inntrykkene du påvirkes av gjennom dagen. Folk flest bryr seg lite om dette, det gir grunn til bekymring. Facebook sier de har 1,7 milliarder medlemmer, og rundt 1 milliard daglige brukere. 85 prosent av hver digitale reklamekrone i USA går nå til Facebook. Det er absolutt ingen tvil om at Facebook er en genial oppfinnelse, men etter min oppfatning har de for lengst passert det punktet der de har urovekkende stor makt over menneskers liv.

Påvirket den britiske folkeavstemningen

Algoritmen er hemmelig og voktes like godt som oppskriften på Coca Cola. Dessuten endres den hele tiden og er en konstant utfordring for alle som jobber med å maksimere sin rekkevidde på Facebook. Det har oppstått en stor industri av sosiale medier-eksperter som bare jobber med å teste og forstå Facebooks algoritme. Har du penger kan du kjøpe deg større rekkevidde og nå flere. Heller ikke det er spesielt demokratisk.

Facebooks algoritmer går så dypt at de ikke bare segmenterer nyhetsstrømmen på interesseområder, men også på meninger.

Etter Brexit skrev sjefredaktøren i britiske The Guardien, Katharine Viner, en meget interessant artikkel om hvordan teknologien hadde vridd på sannheten og påvirket den britiske folkeavstemningen om EU. «Sosiale medier har svelget nyhetene», skrev Vier og omtalte blant annet et meget skremmende eksempel på hvor drøy Facebook-algoritmen er. Eksempelet handlet om internetteksperten Tom Steinberg som hadde vært motstander av Brexit, og som dagen etter valget forsøkte å finne noen på FB som jublet for resultatet. Han siteres i Viers artikkel slik:

Jeg søker aktivt gjennom Facebook for å finne folk som feirer Brexit-seieren, men filterbobla er så sterk, og strekker seg så langt inn i Facebooks tilpassede søk at jeg ikke kan finne noen som er glade. Dette til tross for at over halvparten av landets befolkning jo må juble i dag - og til tross for at jeg er aktivt ute etter å høre hva de sier.

Facebooks algoritmer går så dypt at de ikke bare segmenterer nyhetsstrømmen på interesseområder, men også på meninger. Facebook skaper ekko-kamre der vi risikerer at den ene halvdelen av befolkningen ikke aner hva den andre halvparten mener.

En demokratisk utfordring

Liker du Donald Trump ser du bare innlegg fra andre som liker Trump - og motsatt hvis du liker Hillary Clinton. Er du veldig opptatt av fluefiske er Facebook-kontoen din garantert fylt av andre som deler interessen. Dersom du er en ivrig deler av artikler som er kritiske til asylsøkere, kan du sjekke når du sist så noe på Facebook som mener noe annet enn deg.

Det er jo ikke rart vi har forelsket oss i Facebook. En vidunderlig (eller forferdelig) verden der alle er enige med deg.

Flørtingen med Facebook er en trussel mot de gamle avisene, men verre er det at den tukler med demokratiet vårt

Allerede kan man si, uten å bli beskyldt for å bruke for store ord, at Facebook utgjør en demokratisk utfordring. 1 milliard mennesker er hver dag på date med 12 år gamle Facebook. Flørtingen med Facebook er en trussel mot de gamle avisene, men verre er det at den tukler med demokratiet vårt.

Her vil noen mene at jeg sitter i glasshus. At jeg høres ut som et gjesp fra hornet på veggen. Avisene deler jo også sakene sine på Facebook. Og avisene har også sortert informasjon til alle tider.

Les også :

Men jeg mener det er en stor og viktig forskjell mellom uavhengige aviser og Facebook.

Facebook gir deg bare det du vil vite. Vi som jobber i aviser ønsker å gi deg noe mer. Vårt mål er å dekke gapet mellom det du vet og det du vil eller bør vite. Det er ikke alltid vi lykkes med det, men det er det vi vil.

Forskjellen mellom oss og Facebook er derfor fundamental.

Og jo større Facebook blir, og jo smartere algoritmen deres blir, jo mer utfordrende blir dette.

Bildet fra Vietnam-krigen

Den siste uka har det vært stor oppmerksomhet i Norge om Facebooks bildesensur av det ikoniske bildet fra Vietnam-krigen, der en naken jente løper bort fra Napalm-bombene. Aftenposten brukte fredag hele sin forside på å protestere mot dette. Det er bra at Aftenposten gjør dette, det er viktig at Facebook blir utfordret på resultatene av algoritmen sin.

Aftenpostens oppslag har fått stor oppmerksomhet internasjonalt. Statsminister Erna Solberg ønsket å støtte kampanjen og la ut det samme bildet på sin Facebook-konto. Men Facebook skiller ikke mellom Kong Salomo og Jørgen Hattemaker, så Erna ble også sensurert. Kanskje kan Vietnambildet bli symbolsaken som fører til en etterlengtet debatt om Facebooks algoritmer. For enda viktigere enn debatten om bildepolicyen er debatten om hva som ligger til grunn for algoritmen som avgjør hvilket innhold du får se på Facebook.

Les også :

Det er vanskelig å spå hvordan dette utvikler seg videre. Kanskje kommer det en motreaksjon. Kanskje blir mange nok lei. Kanskje kommer det noe nytt. Men akkurat nå er Facebook godt på vei mot verdensherredømme, i hvert fall i Vesten (Kina og Russland er ennå ikke erobret).

Og vi som daglig mater Facebook-strømmen oppfører oss mer og mer som zoombier med store smilefjes. Lette å lede.

Men mye skumlere: Lette å villede.

Likte du denne? Les tidligere lørdagskommentarer signert Eivind Ljøstad: