Chilemisjonen

Bakteppet er statskuppet i Chile i 1973 da president Salvador Allendeble drept. Hans egen forsvarssjef, general Augusto Pinochet, stod bak og styrte landet helt fram til 1990. Pinochet ble seinere siktet for tortur, kidnappinger, underslag og skatteunndragelser, men ble ikke dømt for forbrytelsene han hadde begått.

Skålte med diktatorens menn

Det samme året, 1973, utpekte daværende utenriksminister i Norge Knut Frydenlund, Frode Nilsen, født i Arendal i 1923, til spesialutsending, og seinere ambassadør, ved Den norske ambassaden i Santiago. I et intervju med Amnesty Norge i 2013 fortalte Nilsen at han hadde opprettholdt den diplomatiske fasaden og at han både skålte og spiste middag med diktatorens menn. For å hjelpe mennesker i ofrenes dyp må man av og til snakke med djevelen. Med norske myndigheters støtte i ryggen drev Nilsen et dobbeltspill mot regimet, brukte nettverket av informanter og fikk samvittighetsfanger ut av fengslene og til Norge.

Samtidig i Kragerø på 70-tallet var min far med på å starte Chileaksjonender sammen med folk fra fagbevegelsen. I hans begravelse snakket jeg om det politiske arbeidet, at de adopterte samvittighetsfanger og fikk dem ut av fengslene. En av mine tanter fortalte at bestemor den gangen hadde forvekslet Chileaksjonen med Chilemisjonen. Historien framkalte en befriende latter i kapellet i Lyngdal. Det gjør godt å kunne le i en begravelse. At bestemor, gift med en ordfører og lokalpolitiker, sammenblandet ordene aksjon og misjon sier noe om landsdelens tradisjoner for religiøsitet og misjonsarbeid.

Kvinner og menn fra Chile

Utallige lørdager på 70-tallet ble jeg med faren min ned på Torvet i Kragerø for å stå på stand. Materiellet var hjemmelaget, ikke glanset og profesjonelt som i dag. Vi trillet sykkelen ned til byen med et hjemmesnekret bord med avtagbare bordbein på baksetet. Internett og sosiale medier var ennå ikke påtenkt. Politisk arbeid var møysommelig, skrive brev og leserinnlegg, få i gang diskusjoner på arbeidsplassen, besøke fagforeningskontoret på Tangen Verft, dele ut brosjyrer, få folk til å komme på møter.

Rekkehusleiligheten der vi bodde ble fylt opp av kvinner og menn fra Chile. Som takk for å ha unnsluppet militærjuntaens torturister laget de fantastisk mat med andre lukter og smaker enn norsk kosthold kunne oppdrive. Diskusjoner om demokrati, hvordan få laget og distribuert LP-plater og aviser illegalt, hvordan velte diktaturet, gikk høylytt og ofte ut i de sene nattetimer. Alfonso drev bilverksted i Skien. Fagforeningsmannen Raol og hans familie dro til Bergen, seinere til Cuba, for å starte et nytt liv. Kommunisten og indianeren Jaime, hvis ansikt er umulig å glemme, reiste tilbake til Chile og ble drept av regimet.

Fordøyet skuffelser og irritasjon

Som 10-åring spurte jeg hva solidaritet er. — Solidaritet, sa faren min, det er om jeg så bare kan få én fange ut av de chilenske fengslene.

Det var drivkraften bak at han lærte seg spansk, sendte brev til ambassaden i Santiago, tok toget inn til Oslo for å ha møter med folk i LO, Thorvald Stoltenberg og Finn Gustavsen, at han igjen og igjen fordøyet skuffelser og irritasjon over at politisk arbeid og norsk utenrikspolitikk kan være en så møysommelig og langdryg affære. Som i livet ellers er det også flest hverdager i politikk og organisasjonsliv.

Det har slått meg at det han sa om solidaritet har likheter med kristen tankegang. Det enkelte menneskets egenverdi og ukrenkelighet. Satt opp mot konkrete dilemmaer er det vel verken i politikk eller religion gitt en gang for alle hva man skal legge i disse ordene. Ordene fortsetter likevel å gi mening som veivisere. I dag er det mange frivillige som engasjerer seg i flyktningenes situasjon, forteller på Facebook at de samler inn klær, arrangerer aktiviteter for flyktningbarna, har språkkafeer for de voksne, blir flyktningguider og tyr til sivil ulydighet ved Storskog. Vi klarer ikke å hjelpe alle, men vi kan hjelpe én eller noen.

Mennesker i nød

Vi må børste støv av ordet altruisme, som kommer av det latinske alter, den andre. For gang på gang demonstrerer vi mennesker at vi er uselviske og offervillige, det motsatte av egoister. Vår medfølelse og reaksjon overfor mennesker i nød viser at vi har en sterk vilje til å hjelpe andre mennesker. Solidaritetsarbeid er et uttrykk for at vi erkjenner at vi alle dypest sett er i samme båt. Vi ser det ikke minst i det hardt økonomisk og sosialt rammede Hellas.

Mange av oss kan være bekymret for om vi greier å ta imot alle flyktningene, ta vare på det flerkulturelle samfunnet, inkludere alle. Vi tenker likevel som Angela Merkel at vi skal klare det - med demokratiets, politikkens og det sivile samfunnets hjelp. Bestemor returnerte med Atlanterhavsbåten til et Norge som tok imot henne. Frode Nilsen sier at hvert enkelt individ har en verdi og ber oss om aldri å glemme det. Ordet godhetstyrann bør ut av det norske vokabularet. Ord er sterke, handlinger enda sterkere.