Vi har bruk for nasjonal hjelp. Begredelige levekår er ikke noe nytt for Aust-Agder. Det skremmende er at det fortsatt er slik.

Øystein Djupedal,fylkesmann i Aust-Agder

Vi vil vise resten av landet hva vi i landsdelen får til.(…) Vi vanlige sørlendinger må begynne å bli stolte av at vi tilhører en kultur som er norgesmestere i vennlighet og dannelse.

Stian Rønvåg,prosjektleder Omdømme Sørlandet

Levekårene i Aust-Agder er like dårlige eller verre enn i Finnmark og Oslo Øst. Det må regjeringen gjøre noe med.

Kjell Ingolf Ropstad,stortingsrepresentant KrF

Disse aktørene konkurrerer nå om medienes oppmerksomhet – ikke bare i Fædrelandsvennen, Agderposten, Lillesandsposten og Farsunds Avis, men også i riksmediene. De konkurrerer om definisjonen av Sørlandets helse— og velferdstilstand. Og etterlater seg et forvirrende bilde av hvilke tilstander man møter som innflytter til landsdelen – eller som rikspolitiker med makt til å endre levekår.

Man skulle tro at koreografien var regissert av Fanden selv. På den ene siden har bedrifter, kommuner og fylkeskommuner bevilget sju millioner kroner til et omdømmeprosjekt som tar mål av seg til å bedre landsdelens omdømme blant nordmenn. Oppdraget er å formidle de gode solskinnshistoriene av typen «Yes, we can!».

Parallelt med dette ber Fylkesmannen og våre stortingsrepresentanter om taletid og spalteplass i lokale og nasjonale medier for å formidle landsdelens elendighetsbeskrivelse. Våre levekår er blant de dårligste i Norge («verre enn Finnmark og Oslo Øst»).

Agderforskning konkluderer med at Lister er den regionen mellom Oslo og Bergen hvor levekårene er lavest. Vi topper uførestatistikken, sosialhjelpsstatistikken og arbeidsledighetsstatistikken for ungdom. Austegdene bruker 23 prosent mer antidepressiva enn landsgjennomsnittet, 29 prosent mer sovemedisiner og 18 prosent mer medikamenter mot angst. For å nevne det grøvste.

Valle-ordfører Bjørgulv S. Lund fikk bakoversveis og stortingsrepresentant Heikki Holmås (SV) ble rørt da Stortingets kommunal- og forvaltningskomité fikk seg presentert denne elendighetsbeskrivelsen på komiteens besøk i Aust-Agder sist september. Til tross for at dette har vært offentlig kunnskap i et par tiår. Det er 18 år siden Helge Røed og Kristian Hagestad skrev den upretensiøse artikkelen «Surt liv på det blide Sørland» som dokumenterte de samme begredelige tilstandene.

Men nå er kravet en nasjonal krisepakke fra regjering og storting, en «Agderpakke», som skal bøte på elendigheten. Nærmest en nasjonal Marshall-hjelp til en kriserammet landsdel.

Og det er altså i dette mediebilde av elendighets- og krisebeskrivelser at prosjektet Omdømme Sørlandet skal kjempe om oppmerksomhet og formidling av sin egen virkelighetsbeskrivelse. Foreløpig er det elendighetsbeskriverne som har hatt mediehegemoniet, godt hjulpet av en talefør fylkesmann og våre egne stortingsrepresentanter.

Og i dette bildet, hvor vi skal selge inn behovet for nasjonale hjelpetiltak til Agder, kan man ikke tillate at regjering og storting blir distrahert av omdømmebyggernes motsatte budskap – at vi er så vellykkede her på Sørlandet. Om så var, burde vi klare oss selv, ville svaret tilbake være.

Så noen burde kanskje forsøke å koordinere våre budskap til storting og styringsverk – enten har vi det himmelsk (omdømmeprosjektet) eller så lever vi i elendighet med behov for krisehjelp. De som er ansvarlig for å profilere landsdelen må i hvert fall bestemme seg for hvilken fot de vil stå på og hvilken hest de vil ri på. Nå dobbeltkommuniserer vi to motsatte budskap som gjensidig svekker hverandre. Omdømmebyggernes euforiske beskrivelse og idyllisering av Sørlandets fordeler svekker krisebeskrivelsene. Og de begredelige levekårene svekker vårt omdømme.

Jeg har tidligere gitt uttrykk for skepsis til å «omdømmebygge» en hel landsdel. Og jeg misunner ikke prosjektleder Stian Rønvåg i «Omdømme Sørlandet» som nå skal jobbe mot tunge elendighetstrender og krisebeskrivelser av levekårene i landsdelen.

Å få en nasjonal erkjennelse av at vi har betydelige levekårsproblemer i landsdelen bør være jobb nummer én for enhver sørlandspolitiker. «Dette har vært veldig underkommunisert i mange år og har derfor ikke fått nok nasjonal oppmerksomhet», sier fylkesmann Øystein Djupedal til Fædrelandsvennen.

Han vet hva han snakker om, for han har fartstid både som stortingsrepresentant og statsråd. Så får omdømmebyggerne finne seg i at det er denne kommunikasjonen som nå dominerer politikernes dagsorden og medienes oppslag. Og kanskje hadde de sju millionene som omdømmeprosjektet koster vært bedre anvendt for å bøte på sørlendingenes levekårsproblemer. Xstrata, Alcoa Lista, Saint Gobain, Sevan Marine og Aker MH klarer nok å ivareta sitt eget omdømme på de markeder hvor det betyr noe. Også på det norske og internasjonale arbeidsmarkedet. Uten sørlandske omdømme-voodooer.