Og den føyer seg inn i en ny type byutvikling som vil forandre utseendet til byen og forestillingene om den for evig tid.
Først ut var nybyggeriene på Tangen og i Nybyen, som begge utgjør en nødvendig utvidelse av byens sentrum, som til en viss grad underordner seg Kvadraturens byggemåte, selv om de ligger i randsonen. Forskjønnelsen av det ytre Tangen-området, som vi i dag presenterer, er nok en nyvinning for byen.
På Silokaia er praktfulle Kilden snart ferdig og speiler seg vakkert i Gravanekanalen med en arkitektur som ikke kopierer Kvadraturens, men som tilfører noe nytt, dynamisk og kreativt annerledes.
Om få år vil resten av Silokaia få oppført ny bebyggelse langs nyskapte, byforskjønnende kanaler. Og nylig la Næringsforeningen fram et spenstig innspill til utforming av Vestre Havn.
Randsonene er områder der Kvadraturplanen uttrykkelig legger føringer for en alternativ arkitektur, nettopp for å understreke Kvadraturens særegenhet.
I går kom det hittil siste prosjektet i den massive ansiktsløftningen av byen, et prosjekt som vakte begeistring hos politikere fra Ap til Frp. NSB-området har fremstått som en planmessig verkebyll i rundt 15 år, og politikernes glede er også knyttet til at det omsider ser ut til å være mulig å få en konstruktiv løsning der, ettersom jernbanens innsigelser ser ut til å kunne bli løst. Men ikke minst skyldes begeistringen at byens egen storkunstner, Kjell Nupen, er med på å legge premissene for utformingen; mannen som har skapt den særdeles populære «Nupen-parken» i Østre havn.
Nupen har bidratt til å utforme bygningskropper som kombinerer utbyggernes krav om lønnsomhet med innbyggernes behov for bygg som kan skape begeistring og energi. Det spesielt prisverdige med forslaget er at det ikke skaper en mur mellom sjøen og byen, men tvert imot får en utforming med gliper der sjøen kan sees.
Det var en genistrek av utbyggerne å bruke en byens kunstner med kjærlighet til hjemstedet i planlegging av dette svært sentrale området for byen og landsdelen.