Så, omtrent før blekket var tørt, kom meldingen om at den største enkeltbedriften, National Oilwell Varco på Dvergsnes i Kristiansand, får hovedansvaret for hele det Houston-baserte morkonsernets logistikkfunksjon.
Kort uttrykt betyr «logistikk» lagerhold og transport. Det kan høres enkelt ut, men når vi vet at konsernet omfatter godt over 40.000 ansatte på mer enn 800 steder og seks kontinenter, og at konsernomsetningen var på nesten 70 milliarder kroner i fjor – halvannen gang hele Aker Solutions – så trer dimensjonene fram på en annen måte. Det er også slik at NOV-konsernet har rendyrket spesialiseringen på utstyr til olje— og gassindustrien. De utallige utstyrskomponentene fremstilles rundt om i verden i et formidabelt nettverk av egne datterselskaper og eksterne leverandører, deretter skal de fraktes på kjøl, hjul eller vinger til mellom- eller endestasjoner og ankomme på nøyaktig planlagte tidspunkter.
At den norske armen av NOV tildeles en slik oppgave, er nok en fjær i hatten for fagmiljøet på Dvergsnes. Det forundrer oss imidlertid ikke; de utallige milliardprosjektene som både NOV og nabo og konkurrent Aker MH har gjennomført på vellykket vis de senere årene, hadde ikke vært mulig uten topptrimmede prosjektorganisasjoner. Og i slike team inngår ikke bare eksperter på alt som har med mekanikk, elektronikk og hydraulikk å gjøre, men også mennesker som er like dyktige på å styre strømmene av varer og komponenter som ender opp som «borepakker» på plattformer og skip – en teknologi som kan måle seg med hva som helst innen eksempelvis romfart og flyindustri.
Blant de konkrete konsekvensene av «forfremmelsen» er en sannsynlig oppbemanning. Det er hyggelig, og en oppgave som NOV tar seg av selv. At det også kan bli behov for en økning i Kjeviks kapasitet på å håndtere flyfrakt, vil stille Avinor overfor utfordringer. Det vil også forsterke behovet for å oppgradere tilførselsveien til flyplassen. Sagt på en annen måte: Et ekspanderende næringsliv trenger bedre infrastruktur.