Ett av kriteriene for en velfungerende asyl— og flyktningepolitikk må være at den har støtte i brede lag av befolkningen. Det bidrar slike saker som dette ikke til.
Regjeringen begrunner utsendelsen av 25-åringen fra Kaukasus i Russland med hensynet til en streng men rettferdig politikk overfor flyktninger og asylsøkere, basert på likebehandling. Statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) i Justisdepartementet satte i går utsendelsen i sammenheng med alle de andre som lever papirløse i Norge. Han mener det ville ført til et voldsomt press på det norske asylinstituttet hvis alle disse skulle fått en form for amnesti.
Vi tror et bredt flertall i Norge ser behovet for en generelt streng linje i asyl- og innvandringspolitikken. Men denne politikken må også baseres på vilje og evne til å se individuelle saker som nettopp det. Nevnte statssekretær sa også i gårsdagens intervjuer at nesten ingen andre papirløse har saker av samme karakter som Maria Amelie. I så fall faller argumentasjonen om et ras av andre papirløse asylsøkere.
Maria Amelie har blitt en meget profilert person i norsk offentlighet. Men denne saken handler ikke om at hun skal forskjellsbehandles og få opphold fordi hun har deltatt i debatter, skrevet bok og ble kåret til «Årets nordmann» av ukemagasinet Ny Tid. Den handler derimot om at en person som kommer hit til landet som tenåring, har bodd her hele sitt voksne liv og er meget vel integrert, bør få oppholdstillatelse.
Asyl- og flyktningepolitikk er et krevende felt, for alle parter. Enkeltsaker som slås opp i media kan virke urettferdige for alle dem som ikke får denne oppmerksomheten. Men enkeltsaker kan også belyse klare urimeligheter. Det er et grelt eksempel på en urimelig politikk når den resulterer i at Maria Amelie kastes ut, mens mulla Krekar får bli.