Det ble prompte fulgt opp av en pressemelding fra Kommunenes Sentralforbund (KS) hvor de presenterer denne helsereformen som et demokratiproblem. «Folkets helseinteresser skal ivaretas av embetsverk og profesjonelle styrer», heter det i skrivet fra kommunenes interesseorganisasjon. Som om vi skulle få grøsninger.Vi tror de færreste pasienter som går ut og inn av våre sykehus eller befinner seg i sykehuskøer har noen klar fornemmelse av at de helsetjenester de etterspør blir bedre eller verre om de styres av fylkespolitiker Laila Øygarden eller av helseminister Tore Tønne. Vi søker det best mulige helsetilbudet. Og i den grad vi opplever at dette har med demokrati å gjøre, er det at vi påberoper oss en demokratisk rettighet i velferdsstaten Norge om å få et tidsmessig behandlingstilbud. Uten ventelister — uten sengeplass i korridorene.Det vi kan konstatere er at dette har de nåværende eiere av sykehusene, fylkeskommunene, på langt nær klart å innfri - uansett hvor «demokratisk» sykehusene har vært styrt. Derimot har vi opplevd årlange stridigheter om alt fra lokaliseringsspørsmål til hvilke sykehusspesialiteter som skal ligge hvor. For de fleste av oss er det revnende likegyldig om lungekirurgien legges til VAS eller ASA, bare den plasseres der hvor den kan gi oss det profesjonelt beste tilbudet. Det er ikke et demokratiproblem, men et profesjonelt medisinsk-faglig spørsmål. Som sykehuseiere har imidlertid våre lokale politikere behandlet dette og tilsvarende spørsmålet som om det gjaldt fordelingen av tippemidler. Det inngir ikke tillit til at det helsetilbudet vi har blitt tilbudt fra fylkeskommunene alltid har vært styrt av ønsket om å gi oss den beste medisinske løsningen.Derfor er det hyklersk av KS å presentere helsereformen som et demokratiproblem. Det er slett ikke sikkert at sykehusreformen fører til de store endringer - i hvert fall ikke på kort sikt. Men det bør være åpenbart for enhver at når et femtitalls sykehus som skal betjene 4,5 millioner innbyggere eies av 19 fylkeskommuner som har hatt problemer med å samarbeide, blir ikke ressursene utnyttet effektivt. Og når fylkeskommunene har måttet svare for lange ventelister og knappe sykehusbudsjetter, har de fraskrevet seg ansvaret og sendt det videre til staten, som bevilger pengene.Med statlig eierskap vil sykehusene kunne bruke ressursene mer effektivt og det blir et enklere og klarere ansvarsforhold. Den som driver sykehusene vil også ha det endelige økonomiske ansvaret for driften. Behandlingskapasiteten vil kunne utnyttes bedre med en ansvarlig eier, og det vil føre til at vi får mindre forskjeller i sykehustilbudet mellom distriktene.