Det nye årtusen vil åpenbart bli spennende. For nå sprenger også jussen nye grenser. En dommer i Nedenes herredsrett mener nemlig at rødming er et så viktig moment at det bør med i bevisvurderingen.Nå er rett nok ikke det faktum at tiltalte rødmet under et vitneavhør eneste grunnen til at han ble dømt, men dette er likevel et tilleggsmoment som bokstavelig talt setter farge på dommen. Dommen setter igjen farge på overlege Ole Fyrand ved Rikshospitalets hudavdeling som «rødmer av opphisselse» når han hører at tiltaltes rødming er tatt med i vurderingen av skyldspørsmålet.En engelsk dikter skrev på 1700-tallet at «the man that blushes is not quite a brute» — den som kan rødme er ikke noe virkelig udyr. Likevel vil vi advare mot å ta rødming som et tegn på verken skyld eller uskyld. Det kan være så mange grunner til at en tiltalt rødmer - eller at en dommer ikke gjør det. Men klarer man ikke å trenge inn under huden på folk, bør man nok også skygge unna overfladiske betraktninger.Generelt er det vel en erfaring at det sies mange kloke ord i spøk, men det er ikke noe mot alle dumhetene som sies i alvor.