Per-Kristian Foss har gått løs på budsjettarbeidet med liv og lyst, mens Børge Brende allerede er i ferd med å bli geniforklart som miljøvernminister av internasjonalt format, og det att på til av SV. Meningsmålingene har også vært hyggelige for Høyre de siste dagene. Så langt er stemningen så løftet i partiet at feilskjær og mindre nederlag ikke regnes med.Det er en situasjon som raskt kan endre seg. Hvetebrødsdager skal være gode, men alle vet at de også tar slutt, og da er det regjeringens evne til å stå distansen og til å løfte merkesakene som teller. I så måte vil vi allerede få minne Høyre om at partiet er i ferd med å parkere en av sine viktigste saker, norsk EU-tilknytning. Med ønske om nasjonal borgfred i Europa-spørsmålet har partiet allerede flagget sin EU-politikk for all overskuelig fremtid.Statssekretær Kim Traavik har nettopp vært i Europabevegelsen og rapportert at den sittende regjering akter å drive en Europa-politikk som er "realistisk og pragmatisk". Med EØS-avtalen som plattform sier samme Traavik, med klar referanse til igjen å lufte tanken om norsk EU-medlemskap: "Forsøk på store nye utspill eller høytflyvende retorikk vil i de fleste tilfeller trolig hverken ha grunnlag i virkeligheten eller tjene norske interesser". Dermed har Jan Petersens nærmeste politiske medarbeider gitt Høyres Europa-venner og EU-sakens viktigste kjernetropper et like taktløst som oppsiktsvekkende rapp over fingrene: Deres innsats tjener ikke landets interesser!I stedet går statssekretæren inn for å opprettholde Norges uformelle status som EUs viktigste utenforland, selv om han innrømmer at det ikke vil bli like lett fremover. Det er en mild omskriving av fakta. For alle som har gått i korridorene i Brussel den siste tiden, står det klart at Norges stilling blir stadig mer marginal og preget av likegyldighet fra EUs side. Vår katastrofalt dårlige oppfølging av EØS-avtalens bestemmelser den siste tiden har heller ikke bidratt til å gjøre situasjonen bedre. Det er det ikke mulig for noen norsk regjering å neglisjere. For EU har da også viktigere saker å stelle med om dagen enn å kurtisere liksom-frieren Norge. Ved årsskiftet blir siste skritt i innføringen av den monetære unionen tatt ved at nye Euro-sedler og mynter settes i omløp. Samtidig skal innlemmelsen av flere tidligere Comecon-land i unionen forberedes for å virkeliggjøre det endelige felleseuropeiske fredsprosjektet som ble startet da Frankrike, Italia, Vest-Tyskland og Benelux-landene tok opp det møysommelig arbeidet for å reise et nytt og bedre Europa av ruinene etter annen verdenskrig. Politikk er å ville. I EU-spørsmålet vil Høyre så langt ikke annet enn å seile medstrøms med den brede folkemeningen. Da bør partiet huske at det aldri vil være forenlig med politisk lederskap å gi etter for makeligheten og svikte sine overordnede ideer. Det tjener ikke Høyre til mye ære at partiet lar de store europeiske spørsmålene om fred og velferd for et helt kontinent fare for nytelsen av litt hjemlige regjeringslykke. Kanskje Europabevegelsen skulle avlegge Jan Petersen en visitt for å si ham noen sannhetens ord? Hva med å sende Inge Lønning?