Det er bra at mange siles ut når situasjonen er blitt slik som den er, men spørsmålet melder seg likevel, hvorfor trekker lærerutdanningen så få unge, og hva skjer når fremtidens lærere må oppholde seg i det som ligner farlig mye på dumpeklasser?Dårlig lønn har lenge vært brukt som forklaring på sviktende rekruttering til lærerutdanningen. Det er liten grunn til å tvile på at svak lønnsutvikling gjennom flere år har vært med på å skremme flinke ungdommer vekk fra lærerutdanningen. Men dette argumentet skulle nå ikke ha samme gjennomslagskraft som før. Den tverrpolitiske enigheten om å trappe opp lærerlønningene over noen år, vil bedre situasjonen.Men da står vi overfor det problem at det tar tid å snu en utvikling. Det tok lang tid før staten forsto alvoret i lærernes krav om bedre lønn. I mellomtiden bidro lærerorganisasjonenes beskrivelse av situasjonen i skolen naturlig nok til å skremme mange som ellers ville ha søkt seg til læreryrket, over i andre yrker. Tilsvarende vil vi nå se at det tar tid å bygge opp igjen bildet av læreryrket som et yrke for fremtiden.Lønn er likevel ikke alt. Og særlig nå som det løsner på lønnsfronten, må skolemyndighetene og ikke minst lærerne selv se på lærerrollen med kritisk blikk. Det første offeret under den for øvrig helt nødvendige lønnskampen, ble yrkesstoltheten. Den siste tiden har vi da også hatt en debatt om dette, der ikke minst fagforeningsveteranen Anders Folkestad har fått på pukkelen for å ha skremt unge, motiverte mennesker vekk fra en skole som kunne ha trengt dem sårt.Det finnes ingen patentmedisin til gjenreisning av lærernes yrkesstolthet. For ett synes å ha inntrådt for å vare: Lærernes tid som lokalsamfunnets intellektuelle og moralske salt er brakt til opphør for alltid. Det var en tid der lærerne, sammen med prestene og noen få andre utdannede grupper, så å si foresto bygdenes kulturelle modernisering. I vårt spesialiserte samfunn er den rollen tapt for alltid. Lærerutdanningens faglig overfladiske karakter gir heller ikke lærerne noe særlig intellektuelt fortrinn lenger.Det må likevel ikke føre til at lærerne blir det moderne samfunnets kunnskapsleverende proletariat, en gruppe førstelinjearbeidere som utstyrt med mønsterplan, kritt og svamp holder unger i forvaring og gir dem det nødtørftigste før de kan begynne på sine egentlige prosjekter, livet etter grunnskolen. Det er dette flere kritikere av lærerrollen og lærerutdanningen har pekt på som et aktuelt scenario, og det er dette utdanningsminister Trond Giske og lærerstanden selv må arbeide aktivt for å forhindre.