I motsetning til konsernsjefen i Hydro eller disponenten i Mutterfabrikken AS skal ordførere og rådmenn ikke stå fram og juble over store økonomiske overskudd. De skal heller stille seg noen selvkritiske spørsmål om hvordan dette kunne gå til.
For utenfor rådhusene står velgere, lærere, foreldre, omsorgsarbeidere, eldre og pleietrengende og stiller seg spørsmål om de ofrene de har måtte yte gjennom nedskjæringer og innstramminger har vært unødvendige. At kommuneledelsen har ført utsatte grupper som har måtte tåle nedskjæringer og kutt i tjenestetilbudet bak lyset, med en økonomisk krisebeskrivelse som ikke holder.
Her har ordførerne og rådmennene i det minste en pedagogisk utfordring, hvis det i det hele tatt er snakk om pedagogikk og ikke matematikk.
For noen kommuner er det også tale om etikk. Skal kommunene ha anledning til å spekulere på børsen med innbyggernes penger? Lindesnes kommune har plassert en stor andel av de 100 millioner kraftkroner de fikk fra Agder Energi-salget på børsen.
I fjor ga hele porteføljen en avkastning på over 16 millioner kroner. Og kommunens ledelse jubler som en Bør Børsson i jobbetiden. Men det er ikke lengre enn fem-seks år siden at kommuner som Halden, Bærum, Larvik og Karmøy ga kommune-Norge en lærepenge i uansvarlig økonomiforvaltning da gikk på dramatiske børstap etter å ha plassert kraftpenger på børsen. Larvik kommune alene tapte 35 millioner kroner etter børsfallet.
Vi trodde faktisk denne lærdommen også hadde nådd agderkommunene.
Det er selvsagt for tidlig å fastslå at kommuneøkonomien har fått et varig oppsving. Men svingningene i seg selv bør skjerpe kravene til kommunal budsjettering ut fra realistiske prognoser over kommunenes inntektsutvikling. Det er rett og slett slett økonomiforvaltning når de store overskuddene i 2005 åpenbarer seg som overraskelser, i hvert fall for innbyggerne, langt ut i februar 2006.