En hel bydel vil trekke et lettelsens sukk når byggearbeidene kommer i gang. Politikere og byråkrater har balet med ønsker og planer om en ny vei i flere tiår. Imens har folketall og bilkøer økt. Vågsbygd er i dag den desidert største bydelen i Kristiansand, og ville vært Vest-Agders nest største by. Bare den smale og svingete hovedfartsåren minner om tidligere tiders mer grisgrendte bosettingsmønster. Fire felt mellom Kolsdalen og Lumberkrysset – det meste i tunnel – vil bli en ny verden for både trafikanter og beboere, på denne strekningen.

Men dessverre kan vi heller ikke etter fredagens vedtak stryke Vågsbygdveien fra listen over veier som sårt trenger utbedring. For også de forestående veiarbeidene i Vågsbygd blir et eksempel på den klattepolitikken som har preget norsk veibygging i mange tiår. Der man bygger et par kilometer av gangen, stanser opp, og bygger videre når beboere og lokalpolitikere etter flere år får samlet nok støtte til nye bevilgninger.

Like gledelig som det er å bygge ny vei fra Kolsdalen til Lumber, er det meningsløst å ikke fortsette byggingen videre utover i Vågsbygd. Med den nye veien vil flaskehalsene bare forskyves, videre vestover mot avkjørselen til Langenes. Det er uforståelig at ikke myndighetene ser lengre strekninger under ett når det først skal brukes store pengesummer over flere år på nødvendig opprustning av veinettet.

Om bare en uke åpner et sjeldent eksempel på det motsatte. Da klipper Kongen snoren for nye E 18 mellom Kristiansand og Grimstad. 34 sammenhengende kilometer med ny motorvei vil gi en flyt og sikkerhet som bilister andre steder i landet bare kan drømme om. Forhåpentligvis vil dette prosjektet danne mønster for fremtidens veibygging.