I undersøkelsen stilles det spørsmål om ulike sider ved de unges livssituasjon og livsstil. Det handler om alt fra forholdet til venner og familie, økonomi, levekår, nærmiljø, trivsel/mistrivsel, levevaner og fysisk og psykisk helse.

Undersøkelsen kartlegger et vidt spekter av ungdommenes liv, og er en gavepakke til alle som jobber for å bedre ungdommenes levekår. Tidligere Ungdata-undersøkelser har i stor grad bidratt til økt fokus på ungdommers liv. Vi har fått en større forståelse av deres mestringsområder og utfordringer. NOVA viser i sin rapport «Ungdata, Nasjonale resultater 2014» til at andelen som røyker blant unge i Norge har gått ned, og man ser også nedgang i alkoholforbruk og bruk av andre rusmidler. Samtidig viser resultatene høye forekomster av psykiske plager.

Større prestasjonspress

I media har det vært mye fokus på at dette kan skyldes at ungdommene i dag opplever et større prestasjonspress enn tidligere generasjoner. Noen av betegnelsene som har blitt brukt for å beskrive dagens unge er «CV-generasjonen», «Generasjon Prestasjon» og «Generasjon Alvor». Når resultatene fra undersøkelsen i Agder foreligger, vil du selv kunne gjøre deg opp en mening om slike påstander er riktige eller ikke.

For å kunne legge til rette for gode oppvekstsvilkår, må vi spørre ungdommene selv om hvordan de har det. Det er imidlertid ikke alltid så lett å snakke høyt om vanskelige temaer som mobbing, ensomhet, bruk av rusmidler eller trivsel i familien og på skolen. Ungdata gjennomføres derfor som en elektronisk spørreundersøkelse på skolene i skoletida der anonymiteten til alle elevene bevares. På denne måten kan vi skaffe kunnskap om ungdom som ellers ville vært vanskelig å få tak i.

I 2013 gjennomførte skolene i Vestfold samme type undersøkelse. Folkehelsesjefen i Vestfold Fylkeskommune uttalte i etterkant at «Ungdata ga oss erfaring med nærhetens magi». For det skjer noe når statistikken ikke gjelder ungdom generelt, men våre ungdommer. Skal vi lykkes med å få tak i hva våre ungdommer mener, er vi avhengige av at flest mulig takker ja til å delta i undersøkelsen.

Derfor er det viktig at foreldre, lærere, rektorer og andre nøkkelpersoner kjenner til undersøkelsen, og oppmuntrer ungdommene til deltakelse. Jo flere som svarer, desto høyere og klarere vil tallene rope.

Første gang

Ung i Agder 2016» er et samarbeidsprosjekt mellom alle kommunene i Agder, Kompetansesenter rus — region sør (KoRus), Aust-Agder og Vest-Agder Fylkeskommune og Universitetet i Agder. Alle elever på ungdomstrinnet i begge Agder-fylkene, samt alle elever på første trinn i de videregående skolene, vil få tilbud om å delta i undersøkelsen.

Dette er første gang Agder er koordinert i en slik ungdomsundersøkelse, og første gang alle de videregående skolene deltar.

Vi er opptatt av at det å delta i undersøkelsen skal være meningsfullt og få betydning. Ved å delta i undersøkelsen bidrar ungdommene til å styrke kompetansen på ungdoms hverdagsliv. Resultatene både kan, og bør, jobbes med på flere ulike nivå. Vi har tidligere erfart at mange kommuner bruker tallene aktivt i etterkant av undersøkelsen, både i målrettet arbeid på skolene og i nærmiljøet. Dataene gir også et godt grunnlag for samarbeid med fagmiljøer i andre kommuner.

Vårt budskap til ungdommen i Agder er derfor: Grip denne muligheten til å gi en tilbakemelding på hvordan du opplever hverdagen din.