Kåre har vært i behandling og kommer hjem til et kaos av ansvar, den eneste tilhørigheten han har er i det gamle rusmiljøet. Han er koblet til NAV og åtte forskjellige instanser i kommunen. Han har mange avtaler å forholde seg til, i tillegg skal han ha noe å fylle dagene med hvor han går i litt forskjellige lavterskeltilbud, noe han opplever demotiverende og som gir lett tilgang på rus. Han sliter med å finne tilhørighet og motivasjon og hverdagen kjennes ut som et pliktløp. Det blir fort for tøft og han sprekker, henter seg inn igjen og sprekker igjen, slik går det noen måneder og kaoset har vokst seg enda større, motivasjonen forsvinner og selvfølelsen synker betraktelig. Kåre er tilbake i sitt gamle liv. Han blir koblet til RIO ReStart gjennom KVP basen til NAV.

Kåre finner fort tilhørighet sammen med en gruppe mennesker som er i nøyaktig samme situasjon og som skal gå samme veien. Han begynner å øyne et håp om et bedre liv. Han begynner sin endring og tar ansvar for sitt liv dag for dag.

Å komme ut fra behandling er den største utfordringen for alle rusavhengige, i bagasjen har de med seg ny kunnskap om egen situasjon og nye verktøy for å få en livsendring. De fleste må finne ny bolig, ny jobb, nytt nettverk, nye venner, få ny struktur og rutiner, rydde opp i gammel gjeld, bedre familierelasjoner hvis det er mulig, gå på NAV, ruspoliklinikken, advokat, gjeldsrådgiver, hjelpeverge, fastlege. Dette krever svært god samhandling på tvers av etatene, som ikke skjer.

Dette koster samfunnet svært mye penger og kommunen må ta sin del av kostnadene, noen tall viser f.eks: En kriminell aktiv rusavhengig koster ca 4 millioner i året. Å ha en i behandling koster ca 1 million i året. Å ha en såkalt svingdørspasient koster mellom 1,5 -2 millioner i året.

Robert Eriksson sa i en debatt i Arendals uka i fjor sommer: Ja vi vil og vi skal gi mer penger til ettervern i kommunene.

I RIO ReStart har vi samlet de viktigste behovene i ett tiltak: arbeidstrening, aktiviteter, undervisning og grupper med relevante temaer for varig livsendring. Vi har økonomikurs, vi har en karriere veileder, vi bygger nettverk i alt vi gjør. Vi drar på turer og utvider det sosiale nettverket sakte men sikkert. Tilbudet er fem dager i uken og telefon kontakt i helgene ved behov, individuell oppfølging, ansvarsgruppe og IP plan. Dette gir brukerne trygghet, tilhørighet som motiverer til veien videre. Det skaper mennesker som blir selvstendige og produktive medlemmer av samfunnet.

På to år har vi resultater som knuser alle statistikker 23 av 24 er fremdeles rusfrie, flere av disse er tilbake i arbeid eller under utdanning. Kostnaden for å ha en rusavhengig et år i RIO ReStart er kr 200,000 som er en brøkdel av dagens ordning.

Å samle alle de viktigste behovene i ett tilbud er svært samfunnsøkonomisk, livreddende og det gir mennesker en reel mulighet til å endre livet sitt.

Kjære bystyre og kjære NAV, er det en fallitterklæring å erkjenne at brukerstyrte tiltak som RIO ReStart virker? Jeg utfordrer kommunestyret til å sikre våre bevilgninger gjennom sitt budsjett for 2015 .