Da UiA-rektor Torunn Lauvdal presenterte rapporten om en fusjon med Høgskolen i Telemark for regionens politikere torsdag, avsluttet hun et av punktene med poenget: «Men det viktigste er visjonen».
Den deles imidlertid ikke av mange.
Det ble møtet i Politisk samordningsgruppe nok et eksempel på. Lauvdal fikk riktignok støtte fra ordførere i indre Agder med kort vei til Bø. Hun fikk også oppmuntrende signaler fra fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund i Aust-Agder og Grimstad-ordfører Hans Antonsen. Men motstanden var sterk fra varaordfører Jørgen Kristiansen på vegne av Kristiansand og Aps ledende politikere i de to fylkestingene. Og fylkesordfører Terje Damman var tydelig oppbrakt over at fylkestinget ikke rekker å si sin mening om saken før en avgjørelse fattes.Sånn sett ble møtet på UiAs Grimstad-campus et bilde på den ensomme striden Lauvdal kjemper.
Hun argumenterer med stor kraft for at et fusjonert universitet vil bli en sterk, regional utviklingsaktør. Men i regionen har hun få støttespillere.
UiAs rektor mener også at Kristiansand vil bli vinneren i en fusjon. Her skal både rektor, øvrig ledelse og det akademiske tyngdepunktet være. Men nettopp Kristiansand er blant de sterkeste motstanderne. Eller som Jørgen Kristiansen sa i uvanlig klare vendinger torsdag: «Vi er veldig skeptiske og negative».
Et tredje hovedargument fra Lauvdals side er at hun mener en fusjon vil styrke universitetet. Avstemningen blant de ansatte viser at heller ikke det budskapet har nådd fram internt. Det er ikke vanskelig å rette innvendinger mot en slik avstemning arrangert av en fagforening før det endelige fusjonsgrunnlaget er lagt fram. Men som stemningsbarometer er budskapet entydig når 80 prosent sier nei. Og bare seks prosent sier ja.
Så er det riktig som Lauvdal understreket over politikerne fra Agder på UiAs campus i Grimstad, at noen må løfte blikket og også kunne ha visjoner utover de ansattes meninger. Spørsmålet er om slike visjoner kan realiseres med så liten støtte.