Hvordan tenker regjeringen at formålet i arbeidsmiljøloven skal kunne etterleves med mer bruk av overtid, mer bruk av lengre vakter og mer søndagsarbeid?, spør fylkesleder Anne Britt Sodefjed i Sykepleierforbundet Vest-Agder (23.01). Svaret på det er veldig enkelt: Det blir ikke mer bruk av overtid, mer bruk av lengre vakter eller mer søndagsarbeid. De foreslåtte endringene i arbeidstidsreglene gjør det mulig å arbeide mer i enkelte perioder, mot tilsvarende mindre i andre perioder. Men det totale antall timer du har lov til å jobbe ligger fast.
To like hus
Selvmotsigende
Da jeg var deltager i Debatten på NRK sist torsdag illustrerte jeg dette poenget ved å tegne to helt like hus som skulle symbolisere at ytterveggene i våre forslag består, men at det gis flere muligheter til å gjøre individuelle tilpasninger på innsiden av huset. Det er altså ingen grunn til å skremme med en påstått brutalisering av arbeidslivet. Formålet med forslagene knyttet til arbeidstid er kun å sikre økt fleksibilitet for den enkelte arbeidstaker og virksomhetene, men uten at totalbelastningen for arbeidstaker økes. Når vi vet at vi i 2035 vil mangle hele 57.000 helsefagarbeidere, er det viktig å legge til rette for at flest mulig kan ta i bruk mest mulig av arbeidskraften sin. Med noe mer fleksible muligheter er det lettere å unngå tidsklemma. Dermed kan vi forhåpentligvis få redusert omfanget av ufrivillig deltid.
Midlertidighet et springbrett
Når det gjelder vårt ønske om å øke adgangen til å ansette midlertidig handler det om å senke terskelen inn i arbeidslivet for alle de som i dag står på utsiden. To av tre som er ansatt midlertidig får fast jobb på sikt. OECD slår fast at midlertidige jobber kan være et springbrett inn i arbeidslivet — spesielt for ungdommer. For å hindre misbruk sørger vi for klare begrensninger i form av strenge kvote- og karanteneordninger. Samtidig er vi krystallklare på at fast ansettelse fortsatt skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.