Bare 16 prosent mener det bør bli enklere å få tillatelse. Vi har gjentatte ganger vist til hvor slepphendte mange kommuner er når det gjelder å følge lovens krav, for ikke å tale om lovens intensjon. I enkelte kystkommuner i vår landsdel hører dispensasjoner fra byggeforbudet snarere til regelen enn til unntaket.

Og selv i den sterkt belastede kystlinjen i Vestfold ble det i løpet av et halvt år godkjent 16 nybygg i strandsonen. Derfor er det ikke å undres over at allmennheten nå bekymrer seg over hva dette får å si for tilgangen til sjøen.

Det synes klart at den voldsomme mobiliseringen rundt Forsvarets salg av Østre Bolærne i Vestfold til menigheten Smiths venner har økt bevisstgjøringen om denne problemstillingen blant folk flest. Her førte de sterke protestene til at Stortinget gikk inn for at salget skulle omgjøres.

Selv om denne saken ikke dreide seg om bygging i strandsonen, men om privatisering av et attraktivt friluftsområde, er den et kraftig signal til myndighetene om at opinionen nå lettere lar seg mobilisere for åbevare adgangen til strandsonen.

Dette er holdninger som lokalpolitikerne, som er satt til å håndheve bygningsloven, nå bør ta på alvor. Opinions undersøkelse bekrefter at holdningene til bygging i strandsonen følger klare politiske skillelinjer. Faktisk er det bare Høyre-velgene som vil gjøre bygging lettere. Selv Frp-velgerne vil gjøre byggingen vanskeligere.

I det lokale selvstyres navn er håndhevingen av byggeforbudet tillagt den enkelte kommune ut fra den prinsipielle tankegang at det er kommunepolitikerne som kjenner de lokale forhold best. Det er for så vidt en god politisk leveregel. Men når politiske ideologier skinner så tydelig gjennom i de enkelte kommuners behandling av byggesøknadene, får vi en praksis som varierer fra kommune til kommune. Det fører til tilstander som ikke er en rettsstat verdig. Og det får til konsekvens at i enkelte kommuner bygges strandlinjen ned i stort tempo, på tross av Miljøverndepartementets pålegg til kommunene om å innskjerpe praksis.

Spørsmålet er om regjeringen og stortingsflertallet har politisk mot nok til å flytte håndhevingen av byggeforbudet fra kommunene til fylkesmannen. Da får man i hvert fall en enhetlig praksis innenfor de enkelte fylkene.