Sent på 1980-tallet undersøkte et par forskere ved daværende Agder distriktshøgskole forholdet mellom kapasitet og behov i dagligvarebransjen. Husker vi ikke helt feil, kom de fram til at Norge hadde butikker nok til å fø tre ganger sin egen befolkning. Siden da har befolkningen økt marginalt, mens det samlede butikkarealet har gått kraftig opp. De fire store kjedene har dessuten trådt klarere fram etter en noe kaotisk periode i bransjen. Typisk nok er Hakons nye Maxi-butikk omkranset av en Rema-forretning fra Reitan-Gruppen, en Mega tilhørende Forbrukersamvirket og — noen få meter unna - en Kiwi som sogner til Norgesgruppen-leiren. Ute i Sørlandsparken venter bransjen i frykt og beven på at den tyske ekstremlavpriskjeden Lidl skal åpne sin bebudede butikk.Det kan virke som en samfunnsmessig sløsing med ressurser, for det er klart at denne enorme overkapasiteten koster penger. I det lange løp har slike regninger en tendens til å havne hos forbrukerne. På den annen side: Dagligvarer har hatt en undergjennomsnittlig prisutvikling de siste 20 årene. Konkurransen har tvunget bransjeaktørene til å opptre stadig mer rasjonelt og effektivt. Gevinstene har ikke bare gjort Rimi-Hagen og Rema-Reitan søkkrike, de har også kommet forbrukerne til gode i stor grad. Det skal heller ikke glemmes at matvarer koster det samme over hele Norge, på tross av at distribusjonskostnadene åpenbart varierer. I tillegg har mye av den lærdommen som er vunnet i dagligvarebransjen, blitt plukket opp og utnyttet i andre deler av handelen, også det til forbrukernes gode. Baksiden av medaljen er alle nærbutikkene som har forsvunnet fra grisgrendte strøk, og som gir nok en omdreining på skruene for fraflytting og privatbilisme.Vår holdning er at bransjen får ordne opp selv. Blir overkapasiteten for stor, vil markedskreftene sørge for at den reduseres. Det virker helt håpløst å skulle gå inn og styre handelsnæringen gjennom etableringshindringer, konsesjoner eller andre tiltak som virker som gufs fra en gjennomregulert etterkrigstid. At fylkeskommunene i både Aust- og Vest-Agder prøver å blokkere utviklingen av kraftsenteret Sørlandsparken, gir oss nettopp den type assosiasjoner. Landsdelen trenger vitalitet i Sørlandsparken.Politikernes oppgave er å definere rammebetingelsene, ikke detaljstyre. Innenfor de gitte rammene må næringslivet få lov til å gjøre som det vil. Ønsker dagligvarebransjen å etablere seg til døde, får det så være.