Hun vil gjerne fortsette å ta seg av sønnen men ønsker litt hjelp fra Kristiansand kommune. Det kan hun ikke få. Kommunen har tilbudt sønnen plass i et leilighetssenter med døgnbemanning, men da må han flytte hjemmefra. Det vil han ikke, fordi han føler seg tryggest hjemme.
Det er uforståelig at systemet kan være så stivbeint i en tid vi stadig får høre om valgfrihet. Kan det være så vanskelig å gi den 81 år gamle kvinnen den lille assistansen hun har bedt om? Plassen sønnen har takket nei til i omsorgsboligen koster 370.000 kroner årlig. Et tilpasset tilbud som det moren ber om for sin sønn vil ikke koste i nærheten av dette. Likevel får hun avslag, og må gjøre alt arbeidet selv. Den slags valgfrihet blir i hvert fall billig for det offentlige.