Krisevinteren i fjor kom helt uforberedt på myndighetene. Ulike sparetiltak ble iverksatt for å få forbruket ned da krisen kom. Denne vinteren er vi langt bedre forberedt, men selv om det ikke ligger an til kraftkrise, mener ekspertene at regningene blir minst like høye. Dette er både provoserende og uforståelig for folk flest. Og forklaringen på de høye prisene enda mer provoserende. Husholdninger har fulgt myndighetenes oppfordring om å spare strøm. Tiltakene har lykkes i så stor grad at det merkes på inntektene til kraftselskapene. Tapet av inntekter på kraftomsetning må selskapene ta inn igjen, og det gjøres gjennom å øke nettleien. Det betyr at kundene må betale mer for å få fraktet strømmen til sine boliger, og resultatet er at den totale regningen blir minst like høy som i fjor. Kraftkrisen i fjor var resultat av en villet politikk. Stortingspolitikerne satte for 10-15 år siden ned foten for utbygging av mer kraft. Da de gjorde det, var det i full forvissning om at prognosene tilsa at forbruket kom til å fortsette å øke. Til tross for et jevnt økende forbruk år etter år, har det ikke vært noen økning i kraftproduksjonen. Men krangelen om gasskraftverk fortsetter. Motstanderne av en slik utbygging argumenterer med at forurensningen er for stor. Imens importerer vi kullkraft, som forurenser langt mer enn gasskraft. Mens politikerne fortsetter å prate, må forbrukerne forberede seg på en ny krisevinter og strømregninger som gjør grove innhogg i familieøkonomien og sender folk på sosialkontoret for å få hjelp. Olje— og energiminister Einar Steensnæs fikk massiv kritikk for sin håndtering - eller rettere sagt manglende håndtering - av strømkrisen sist vinter. Om han var treg i avtrekkeren for et år siden, virker det ikke som han har lært noe av det. Og mangelen på inngripen kan like gjerne skyldes en villet politikk som handlingslammelse. Vi har tidligere skrevet at statens inntekter på strømregningen til husholdningene har økt med flere milliarder kroner etter at prisene skjøt i været. I en situasjon hvor mange har betalingsproblemer som følge av de skyhøye prisene, blir det meningsløst at staten skal berike seg, men Steensnæs ser ikke ut til å dele denne oppfatningen. I Norge har vi gjort oss helt avhengige av vannkraft, og har ikke satset på alternativer. Alle slags elektriske apparater og innretninger er tilpasset dette, og mye av utstyret er kraftkrevende. Spesielt barnefamilier er store strømforbrukere, med vaskemaskin, oppvaskmaskin, varmtvannsbeholder og komfyr nesten uavbrutt i bruk.Statsråd Steensnæs forsøkte å berolige oss i fjor, og han kommer sikkert på banen igjen i år også. Allerede i sommer slo han an tonen. Da det kom kritikk mot situasjonen på kraftmarkedet, svarte Steensnæs kritikerne med at de er useriøse og farer med sludder. Vi er flere som venter spent på hva han vil si nå.