Med hellig vrede oppfordrer han til boikott av Dag Nordbø, fordi han aksepterer homofil praksis. 40-50 menn fra forskjellige menigheter i Kristiansand har tatt Harila på ordet. De leverte i går den første underskriftslisten til Fædrelandsvennen, og det vil ikke være noen bombe om de får følge av flere. For fundamentalismen er ikke død. Likevel velger vi å tro at det store flertallet tar avstand fra Harilas korstog. Skråsikkerheten han utviser i dette vanskelige spørsmålet bør få både kirkegjengere og andre til å rygge. I hvert fall hvis de tenker tilbake på tidligere klappjakter på såkalte vranglærere. For det er ikke første gang predikanter eller andre Guds tjenere tar seg til rette og hevder de har patent på den riktige tolkning av skriften, og bruker pisken på kolleger som har avvikende oppfatninger. Det er ikke mange årene siden prester som viet fraskilte var skyteskive for dem som hevdet å være bibeltro. De ville ikke at kirken skulle ha befatning med gjengifte. En som var skilt, var dømt til å leve i sølibat resten av livet. Vi har også hatt rettroende opprør mot prester som aksepterte å døpe barn til samboerpar og barn av enslige mødre. Nå rammer vreden prester som aksepterer homofilt samliv. Felles for utfallet mot domprost Nordbø og tidligere kamper mot såkalte vranglærere, er at de som svinger pisken ikke er i tvil om at de har rett. Bastant fastslår de at det ikke finnes rom for tolkninger av Bibelens lære. Men historien viser at skråsikkerheten må bøye kne til slutt. Oftest er det prester med en noe mer ydmyk tilnærming til skriften og sine medmennesker som vinner fram med sine synspunkter. Det er store brytninger i Den norske kirke i homofilispørsmålet, som nå er til behandling i kirkens lærenemnd. Flere av biskopene er på linje med Nordbø, og kirken har ikke stilt seg bak heftet «Homofili og kristen tro», som er den direkte årsaken til at debatten har blusset så kraftig opp de siste ukene.Slik sett rammer Steinar Harilas kritikk av Nordbø også Den norske kirke, som Harila fremdeles er medlem av. I 2000 var han hovedtaler under Fellesmøtene i Domkirken. Som statskirkemedlem burde han være opptatt av at vi får en åpen og fordomsfri homofilidebatt i kirken, men det oppnår han ikke med nulltoleranse og boikottrusler overfor dem som har et annet syn. På den måten oppnår han bare å plassere seg selv i fundamentalistenes rekker. Domprost Dag Nordbø mener kirken kan leve med ulike syn på homofiles rett til samliv. Han har vår fulle støtte. Vi har en folkekirke, som trenger prester som Nordbø, som våger å fronte de vanskelige sakene og utfordre sine kolleger. Og vi har tro på at han ikke lar seg stoppe av motstandere som jager i flokk.