Historien har dessuten vist oss at det både på israelsk og palestinsk side er ekstreme grupperinger som er i stand til å torpedere ethvert fredsinitiativ.

En av grunnene til at det knytter seg forventninger til Abbas er at han aldri har støttet den voldelige intifadaen, men er tilhenger av forhandlingslinjen. Han etablerte allerede på 1970-tallet kontakt med liberale krefter i Israel, og disse kontaktene førte senere fram til Oslo-prosessen. Før valget uttalte han at han vil gjenoppta fredsforhandlingene.

Abbas var med å grunnlegge PLO, og har vært del av lederskapet i bevegelsen siden 1968. Han har viet livet sitt i kampen for en egen palestinsk stat, men har ikke den solide forankringen og støtten i folket som forgjengeren Yassir Arafat hadde. Derfor er det også usikkert om han har den tilliten hos sine egne som skal til for å kunne inngå kompromisser i forhandlinger med Israel.

Samtidig setter palestinerne sin lit til at han kan få fredsprosessen på sporet igjen, for de er lei den israelske okkupasjonen og den trøstesløse tilværelsen. Det synes også militante grupper å mene. Selv om Hamas og Islamsk hellig krig boikottet valget, har lederne uttalt at de vil være lojale mot den nye presidenten.

Under Arafat var selvstyreområdene preget av korrupsjon, vanstyre og mangel på demokrati. Det blir en enorm utfordring for Abbas å iverksette reformer, bygge demokratiske institusjoner og å få palestinsk økonomi på fote igjen. Det blir også den 69 år gamle presidentens oppgave å slippe yngre krefter til i det palestinske lederskapet.

Valget av Abbas er blitt godt mottatt i USA, Israel og EU. Med hans forhandlingslinje ser de muligheter for en fredsløsning. Men selv om de mener Abbas er en mann de kan snakke med, er det grenser for hvor langt den nye presidenten kan strekke seg i å inngå kompromisser hvis han skal kunne stå oppreist blant sine egne.

Slik sett er det Israel som sitter med nøkkelen til en løsning. Mens palestinerne må innse at vold og selvmordsangrep ikke har brakt dem nærmere en egen stat, må israelerne vedgå at den brutale okkupasjonen og ydmykelsen av palestinerne bare har ført til enda større hat. Forhandlinger forutsetter vilje fra begge parter til å gi, men Israel har hovedansvaret for hvordan utviklingen blir.