Han mener vi tar feil i vår kritikk, og at regjeringspartiene går inn for å gi ytringsfriheten et sterkere og bredere grunnlovsvern.

Her prater Martin Engeset seg bort fra det som er sakens kjerne. Realitetene er at det spesielle vern om politiske ytringer er fjernet, kommersielle ytringer unntas grunnlovsvernet og det åpnes for forhåndssensur av ikke trykte ytringer. Men den grunnleggende svakheten ved regjeringens forslag er lovtekstens vage innhold. Som ytringsfrihetskommisjonens leder, Francis Serjersted, har påpekt, bør en grunnlovsparagraf om ytringsfriheten gi så klare retningslinjer for lovgiver og domstoler som mulig. Slik at ikke lovgivningens innhold skal kunne tilpasses skiftende politiske vinder. «Det er i Grunnloven individet og minoritetene finner sitt fremste vern ved de grenser den setter for statens makt», skriver Francis Sejersted.

Regjeringspartiene gjør det motsatte. De har laget en paragraf som i seg selv gir begrenset vern, men overlater til Stortingets løpende lovgivning og domstolenes skjønn til enhver tid å sette grensene. Det kaller vi ikke å gi ytringsfriheten et sikkert grunnlovsvern.