Byutviklingsstyrets medlemmer burde ha innsett dette og satt seg noe bedre inn i verneplanen for Murbyen i Kristiansand, før de i høst skulle ta stilling til om 3 — 4 bolighus i det sårbare kvartal 57 ved Gjestehavnen skulle rives for å gi plass til en ny, stor og kompakt boligblokk. Igjen var det ivrige investorer i Kristiansand som presset på, personer med lang fartstid på øverste politiske nivå og med inngående kjennskap til hvordan en byggesak kan drives frem.

Verneplanen for murbyen

Tidligere ble radikale byggesøknader, som denne i kvartal 57, stoppet ganske tidlig av en forstandig plansjef med fullmakt til å følge verneplanen for murbyen. Det foreslåtte nybygg i kvartal 57 bryter nemlig på nær sagt alle vis med bystyrets murbyplan, det være seg byggehøyder, volum, takform og den mer generelle utforming.

Byplansjefen valgte tvert om å fremme forslag til byutviklingsstyret om at verneplanen skulle tøyes og nybygget godkjennes uten å vektlegge de begrensninger verneplanen setter. 28 naboer og gjenboere reagerte på dette og mente at murbyplanen måtte etterleves. Det førte til at nybygget ble nedstemt med 5 mot 4 stemmer i byutviklingsstyret. Nybygget ble oppfattet å være for stort og dominerende og hadde en takløsning fjernt fra verneplanen. Flertallet ønsket å få til behandling et nedjustert alternativ med skråtak. Høyre og Frp, som utgjorde mindretallet ved behandlingen, var beredt til å godta førsteutkastet med klare brudd på murbyplanen.

Ny behandling

Få uker senere kom byggesaken til ny behandling i byutviklingsstyret. Men nybygget var fortsatt overdimensjonert og ikke nedjustert slik flertallet forutsatte i det forrige møte. Heller ikke dette utkastet falt i smak politisk. Men enden på visa ble at alternativet, som ble nedstemt i det forrige møte, en sammenhengende tung boligblokk i fire etasjer med flatt tak trekkes frem igjen og blir vedtatt med 8 mot Miljøpartiets ene stemme.Hva som har skjedd i ukene mellom de to behandlingene er det grunn til å undres over. Er forvirringen i de politiske hoder så stor at man kaster terning når valg av utbyggingsalternativ i en reguleringssak bestemmes? Eller har byutviklingsstyrets medlemmer gitt etter for lettvint lobbyaktivitet når man vedtar et utbyggingsalternativ man tidligere har forkastet som ubrukelig.

Tidligere hadde man håp om at en forstandig fylkesmann ville komme på banen når ting stokket seg på den lokale politiske arena. Fra nå av skal ingen av oss føle oss helt trygge for «hvor haren hopper».