Det er lett å forstå at forvaltningen og den politiske ledelsen i Vennesla ble begeistret da investor Peder Nærbø banket på døra for over to år siden. Det snakkes om investeringer på opptil ti milliarder kroner for å bygge et gigantisk senter for lagring av data. For Vennesla er dette en mulighet som de færreste kommuner opplever, og dukker sånne muligheter opp er det bare å gripe dem.
Men at en så rutinert ordfører som Torhild Brandsdal (KrF) tilsynelatende så enkelt setter prinsipper om offentlig innsyn til side, er det vanskelig å begripe. Lørdag kunne Fædrelandsvennen fortelle at Brandsdal og hennes forvaltere i to år har hatt hemmelige samtaler og møter med investor Nærbø. — Her måtte vi velge mellom referat eller å være genuint opptatt av næringsutvikling, sier Brandsdal til vår avis. Vi kan ikke huske å ha hørt maken. Rådmann Svein Skisland bekrefter kommunens holdning med følgende uttalelse: - Jeg ser ikke avisens problemstilling, og mener vi har gjort som vi pleier i næringssaker.
Både ordfører og rådmann innrømmer altså uten blygsel at krav om åpenhet og innsyn bare er en festtale. Det vi ser her er offentlighetens bakrom. Det rommet som finnes for de som har nok penger eller makt til at politikere og rådmenn inviterer dem inn. Det rommet der lyset ikke står på. Der man kan stille slike krav som investor Nærbø gjorde: Krav om full diskresjon og null referat.
Daværende kommunalminister Liv Signe Navarsete innførte en skjerpelse av offentlighetsloven for kommunene i 2011. I den forbindelse sa hun følgende: - Kommunesektoren leverer viktig velferd og rår over store verdier gjennom eiendom, innkjøp og planarbeid. Da må forvaltningen finne sted under demokratisk kontroll og tilfredsstillende innsyn. Noen vil kanskje hevde at vi har nok innsyn. La oss få arbeidsro, vil noen lokalpolitikere og byråkrater mene. Det er en feil tilnærming. Vi får ikke et sunt og levedyktig demokrati uten innsyn i rådhus og politiske utvalg.
I datalager-saken har Vennesla kommune bevisst satt de demokratiske prinsippene til side. Det er ille, men det er verre at ordfører og rådmann åpenlyst forsvarer praksisen.