Selv om Andresen ikke greier å se noen fordeler ved internasjonalt samarbeid, forsøker jeg likevel å forklare bakgrunnen for at Stortingets overveldende flertall gjorde dette vedtaket.

Vedtaket går ut på at Norge skal gjennomføre en tilknytning til EUs finanstilsynssystem. Det var nødvendig med ¾ flertall, da en avgrenset del av tilsynsmyndigheten blir overført, ikke til EU men til EFTAs overvåkingsorgan. I EFTA er Norge som kjent det dominerende medlem. Bakgrunnen for hele saken er at finanskrisen i 2008-09 med all tydelighet viste behovet for et felles europeisk regelverk og for retningslinjer for tilsyn med regelverk. Selv om vi ikke alltid liker å erkjenne det, så er Norge på en del områder et lite land i verden. Den internasjonale bank— og finanssektor er et slikt område. All erfaring viser at spredningseffekten av problemer i finanssektoren går lynraskt, og at vi nasjonalt påvirkes nærmest umiddelbart. Alle næringer er direkte berørt av problemer i finanssektoren. Det så vi tydelig under finanskrisen. Den rødgrønne regjeringen startet derfor allerede i 2009 arbeidet med å finne en god tilknytningsform for et tilsynssamarbeid som kan avverge slike kriser best mulig. Arbeidet har blitt ført videre av den nåværende regjering.

Det alt vesentlige av tilsyn med bank- og finanssektoren vil fortsatt ligge under vårt nasjonale Finanstilsyn. Men på avgrensede områder overføres myndigheten. Det gjelder eksempelvis myndigheten til å avgjøre uenighet mellom de nasjonale tilsyn. På den annen side får norske myndigheter innflytelse på utformingen av felles europeiske regler for denne viktige sektoren. Finanssektoren er internasjonal og global i sin legning, og isolasjonisme og nasjonalisme gir dårlige vilkår både for finansnæringen, for tilsynet med den og for det øvrige næringsliv.

For Norge som et lite land er det viktig at det er en lik konkurranse i finansnæringen. Norsk finansnæring er avhengig av samme vilkår som utenlandske konkurrenter. Ikke minst når norsk bank- og finansnæring skal være viktige bidragsytere for et norsk næringsliv i hard global konkurranse. I en tid hvor vekst og omstilling for norske bedrifter er sentralt, blir god og lik tilgang til markedene på finanssiden helt avgjørende for at norske bedrifter skal gå seirende ut av konkurransen om internasjonale prosjekter.

Noen har forsøkt å mane frem en ny EU-strid i kjølvannet av denne saken. Men det er ikke det denne saken har handlet om. Den handler om å styrke og trygge det europeiske samarbeid om reguleringer. Bakgrunnen har vært finanskrisen for snart 10 år siden, som vi ikke bør glemme så lett. Nye kriser bør om mulig avverges. Derfor mer felles regelverk. Så vil det sikkert være delte meninger om både EU og EØS-samarbeidet. Men å forbedre de europeiske finanstilsyn slik at vi sammen forsøksvis kan unngå nye kriser, er neppe det mest utfordrende ved vårt samarbeid overfor Europa. Det bør vel tvert imot være en målsetting de aller fleste kan enes om.