Er det slik at et flertall av politikerne mener det er bra for byen at vi utvider parkeringskapasiteten i Kvadraturen, eller mener flertallet noe annet? Hvis det siste er tilfelle, hvorfor skal vi da bygge parkeringshuset? Bryter ikke det med de demokratiske spillereglene, hvor folket bestemmer gjennom sine folkevalgte hvordan offentlige midler skal anvendes?

Forpliktelser

Vi forstår selvsagt at saken er mer komplisert enn som så. Andre hensyn spiller øyensynlig inn på beslutningen. Idèen om parkeringshus har vokst fram gjennom mange år, og det er sannsynligvis, vi må bare tippe, utviklet forpliktelser til investorer og utbyggere som politikerne finner det vanskelig å løpe fra. Det er bare det som kan forklare hvorfor saken ble så hurtig behandlet sist den var til avstemning. Bare slik kan vi forstå hvorfor kommunen snakker mot sine egne planer.

Teknisk direktør Ragnar Evensen har innrømmet at behandlingen gikk raskt sist gang, men det var blant annet fordi det var et vakuum i anleggsbransjen på den tiden. Derfor var det gunstig å komme hurtig i gang med byggingen. Vi må nesten tolke dette dit hen at parkeringshuset under torvet blir bygd, delvis fordi en ønsker å redde arbeidsplasser. Ikke fordi en egentlig trenger det eller ønsker det.

I kommunens egen kommunedelplan for Kvadraturen sies det at man ønsker å redusere utslipp og trafikk i sentrum. Hvorfor ønsker man da å legge til rette for mer trafikk? I den samme planen sier administrasjonen at «det i dag er tilfredsstillende parkeringsdekning i Kvadraturen. I tillegg er det regulert omtrent 2400 nye parkeringsplasser som ikke er bygd ennå. 1400 av disse er i eller nær handelsstrøket. Dette er kraftig økning av parkeringsdekningen». Ok, tenker vi, dette er jo ikke noe argument for å bygge ut kapasiteten. Men så kommer det: «Selv om parkeringsdekningen er god, utredes nytt parkeringshus under torvet. Symbolverdien av å kunne kjøre rett fra hovedveinettet inn i et stort parkeringsanlegg i hjertet av Kvadraturen er høy».

I kommunens egen kommunedelplan for Kvadraturen sies det at man ønsker å redusere utslipp og trafikk i sentrum. Hvorfor ønsker man da å legge til rette for mer trafikk?

Hva skjedde her? En logisk tankerekke om parkering i Kvadraturen blir avbrutt og det kommer inn et helt nytt moment. Parkeringshuset har en symbolverdi, selv om det ikke er bruk for det. Hva betyr det? Vi må konstatere at det er vanskelig som velger å trenge igjennom hvem som mener hva om dette og hvorfor parkeringshuset egentlig skal bygges.

Kjernen i saken

Det som er kjernen i saken, om dette er et godt tiltak for å skape byliv og fylle kvadraturen med flere mennesker på dagtid og kveldstid, blir i realiteten lite diskutert. Første gang ville man ha en rask behandling, og i denne runden blir partiene oppfordret til å ta hensyn til et hypotetisk erstatningsbeløp.

Så nok en gang, synes eller synes ikke politikerne i Kristiansand at parkeringshus under torvet er et godt virkemiddel for en strategisk byutvikling?

Rett skal være rett, det har fremkommet andre argumenter for parkeringshus, men disse har også sine motargumenter:

Klimavennlighet : Det er ingen klimavennlighet i biler, kun forurensning. Konsentrasjon av biler under torvet betyr bl.a. at bilosen og andre støvpartikler fra bilene i parkeringshuset skal fraktes ut i den frie luft et eller annet sted i Kvadraturen. Inn— og utkjørsel fra Festningsgate vil forhøye konsentrasjonen av støv-partikler der betraktelig.

Handelslekkasje : Her finnes det ingen forbruksforskning som kan underbygge argumentet om at handel i bysentrum krever biler.

Innendørstilbud ?Det finnes allerede tre ‘innendørstilbud’ i sentrum? Det er et fjerde på vei! Det viser seg at kunder til sentrumsnære kjøpesentre benytter kollektiv trafikk, der det er mulig.

Lett adkomst : Selvfølgelig skal ikke pensjonister utelukkes fra å bruke byen. Men handelsområdet i kvadraturen har mulighet for å ha kollektive holdeplasser, så ingen behøver å gå mer enn 2-300 meter for å kunne nå alle butikker. De to største sentrene - Sanden og det nye kvartalet - har allerede kollektiv trafikk rett utenfor døren.

Redde Kvadraturen som handelssenter og møteplass : Det trengs bylivskvaliteter i Kvadraturen, og det trengs variasjon i handelen og i møteplasser, men et parkeringshus er simpelthen ikke en måte å gjøre det på.

Kvadraturen har en størrelse som gjør det mulig å gjøre den til en bilfri by og eksperimentere med et ‘grønt’ byliv.

Langsiktig tenkning

Skal Kristiansand lykkes med å skape byliv i Kvadraturen, behøves det strategisk handling. Det må en overordnet langsiktig tenkning inn i byutviklingen. Bare ved at strategiske aktører i byen vet hvor vi skal, kan de overbevisende argumentere mot de tiltakene som bidrar til bit-for-bit-nedbyggingen av den gode by. At utbyggere, butikkeiere og pensjonister alle ser fordelene med et sentrumsnært parkeringshus, er ikke overraskende. Det som bekymrer, er mangelen på diskusjon om hva vi vil med Kvadraturen.

Fremtiden for Kvadraturen er fortetting av boliger, jobb og bylivskvaliteter. Kvadraturen har en størrelse som gjør det mulig å gjøre den til en bilfri by og eksperimentere med et ‘grønt’ byliv. Såfremt en slik plan kobles sammen med utviklingen av to nye ‘byer’ — Vågsbygd og Lund/Marvika sletta - så er det plass til 30-40.000 nye mennesker i byen og muligheten for utviklingen av kollektive transportforbindelser som gir en tett og variert bystruktur og byliv.