Vi må styrke sørlandsbyene

Byene har en rik kulturhistorie med mange særpreg og kvaliteter: sjarmerende trehus, storslåtte bygårder, intime smug, brolagte gater og travle havner. Samtidig har byene vært, er og vil være et sted for handel, bolig, arbeid og opplevelser.

Verneverdige bygninger

Til tross for flere bybranner har byene i stor grad opprettholdt opprinnelig bebyggelsesstruktur og fortsatt finnes mange verneverdige bygninger og anlegg. De forteller om en viktig periode i regionens og landets historie. Det unike kulturmiljøet som disse byene representerer er ikke bare av regional, men nasjonal-, og mange vil også mene internasjonal verdi. Sørlandsbyene innehar med andre ord kvaliteter som vi må ivareta og videreføre som ressurser i fremtiden.

Lokalisering av boliger, arbeidsplasser, kultur— og fritidstilbud og uformelle møteplasser i sentrum påvirker vårt transportbehov, vår livsstil og bidrar til bedre folkehelse. Økt oppmerksomhet på vitalisering av de historiske bysentra skaper trivsel og bolyst, styrker regional identitet og gjør landsdelen særdeles attraktiv og trivelig for fastboende og besøkende.

Muligheter og begrensninger

Forholdet mellom bevaring, bruk og utvikling er utfordrende. Fylkeskommunen har en viktig rolle i dette sammensatte bildet, og har som regional kulturminnemyndighet og utviklingsaktør et vesentlig ansvar for å peke på muligheter og begrensninger. Fylkestinget i Vest-Agder har i juni 2015 vedtatt strategi for sørlandsbyene. I denne fastsettes det at fylkeskommunen er positiv til tiltak for å skape nytt liv og ny aktivitet i de bevaringsverdige byområdene gjennom fortetting, bruksendring og funksjonsblanding. Ved behandling av arealplaner og enkeltsaker innenfor de historiske byområdene vil vi legge vekt på følgende:

• Det må stilles høye krav til planleggingskompetanse og kunnskapsgrunnlag (analyser, visualiseringer, byplanmessige studier).

• Det må sikres at bygg og anlegg gis høy bygningsmessig kvalitet og utførelse.

• Det er viktig at en er bevisst på hvilke funksjoner som naturlig bør høre hjemme i de historiske bysentraene og hvilke funksjoner som kan lokaliseres andre steder. Bolig- og kontorutbygging bør styres inn mot sentrum. Bygninger for kulturelle formål samt spisesteder og ulike allmennyttige funksjoner bør lokaliseres til sentrum.

• Attraktive handelsarealer i sentrum er viktig for å styrke sentrums konkurransekraft, og det bør tilrettelegges for kompakte sentrum med gågater og aktive fasader mot gater og torg. Byenes historie og historiske bygninger, samt byens sjel og identitet, er en stor konkurransefordel.

• Bebyggelsens gateplan bør i regelen benyttes til utadrettede funksjoner med mindre det gjelder allerede etablerte boligområder.

• Ved brann bør særlig verneverdige og symbolrike bygninger og bygningsmiljøer fortrinnsvis gjenoppføres som kopi.

• Ved bruksendring må bygningens karakter og miljømessige verdi opprettholdes, og fasader mot offentlige rom og gater bevares.

• Ved fortetting skal tilstøtende bebyggelse være retningsgivende for utforming av ny bebyggelse med hensyn til form, størrelse og materialbruk.

• De indre kvartalene kan representere en viktig ressurs når det gjelder etablering av nytt areal til forretning, kulturelle aktiviteter m.m. Fylkeskommunen vil som utgangspunkt være positiv til slike tiltak under forutsetning av at dette skjer med respekt for den eldre bebyggelsen.

• Den historiske byen er mer enn hus - det er viktig at tradisjonelle gateløp, smau og allmenninger bevares og utvikles. Viktige trær bør tas vare på og om nødvendig flyttes.

• Grøntareal er ofte en knapp ressurs i de indre bykjernene. Det er viktig at disse tas vare på og videreutvikles til gode møteplasser for både barn og voksne.

• Trafikksystemet i den indre bykjernen bør gjennomgående utformes på gående og syklisters premisser. Det er likevel viktig at det tilrettelegges sentrale og attraktive parkeringsplasser. Parkeringskjellere kan være en god løsning, men det bør også avsettes parkeringsplasser på gateplan.

• Det er viktig at arealplaner gir entydige og juridisk holdbare rammer for vern, bevaring og utvikling av de historiske byene.

Sørlandsbyene som merkevare

Fylkeskommunen innehar tverrfaglig og nødvendig kompetanse for bevaring og utvikling av bysentra gjennom høy kunnskap innen kulturminnevern, planarbeid, samferdsel, næring, turisme og folkehelse. Fylkeskommunen må bidra med sine ressurser og sin kompetanse slik at det fortsatt kan lokaliseres boliger, handel-, service- og næringsvirksomhet, kultur- og fritidstilbud i de historiske sentrumsområdene. Vi ønsker både å utvikle Sørlandsbyene som merkevare og styrke reiselivet samtidig som vi vil ivareta de kvaliteter som gjør Sørlandsbyene til trivelige bomiljøer og attraktive handelssentra. Dette innebærer et tett samarbeid og nær kontakt med både de berørte kommunene, utbyggere og Riksantikvaren. Vi ønsker å få frem gode eksempler på hvordan den eldre bebyggelsen kan tas i bruk som en ressurs for byutvikling, hvordan eldre og verneverdige bygg kan transformeres og tas i bruk til nye formål og hvordan vitalisere og skape ny aktivitet i Sørlandsbyene.

Personlig setter jeg stor pris på kvalitetene i våre historiske byer - kvaliteter som må videreforedles slik at det fortsatt blir svært attraktivt og trivelig for kommende generasjoner å bo og leve i sørlandsbyene.