Rushtidsavgiften har ofte to hovedmål:
«Nullvekst i personbiltrafikken og god framkommelighet for alle trafikantgrupper, der hovedvekten er på kollektiv, sykkel, gange og næringstransport.»
Begrense personbiltrafikk
Det er altså for å begrense personbiltrafikk og bedre framkommelighet for næringstransport. Da henger ikke mål og midler sammen. Det er nemlig nyttetrafikken som blir desidert hardest rammet av denne avgiften. Her er noen av virkemidlene som nyttes, f.eks. i Bypakke Nord-Jæren for å ha nullvekst i personbiltrafikken:
• Taksten for tunge kjøretøy (over 7,5 tonn) er taksten for lette kjøretøy ganget med 3. • Det settes passeringstak på 75 passeringer i måneden. Passeringstak differensieres dithen at det ikke settes tak for tunge kjøretøy (over 7,5 tonn).
Altså for å bedre framkommelighet for lastebil og ha nullvekst i persontrafikken tripler man avgift for lastebilen. Her må jo være en logisk brist?
Mer komplisert
Lastebilene betaler 2 til 3 ganger personbilsats i alle bommene i hele landet. Men rushtidsavgiften burde absolutt varetransport vært unntatt for. Vi endrer kjøremønster i så stor grad vi kan, men vi blir også nødt til å tilpasse oss markedet og når varene skal leveres. Vi har også tidsbegrensning på vareleveringer i sentrum av flere byer som betyr at vi må være ferdig levert før et visst tidspunkt.
Normalt skal en transportør viderefakturere bomkostnadene til vareeier, men rushtidsavgiften er mer komplisert i og med det er varierende kostnader i bommene på ulike tidspunkter.
Rushtidsavgiften er ment for å begrense personbiltrafikken inn til byene. Så la det bli med det. La yrkestransporten betale den ordinære satsen i bommene og fritas fra rushtidsavgiften. Mål og virkemidler blir her som å legge alkoholavgift på Farris for å redusere alkoholforbruket.