I Den islamske republikken Pakistan er blasfemianklage en effektiv måte å få noen drept på. Nylig ble et kristent par lynsjet og brent. To dager etter ble en mann fengslet etter en blasfemianklage, og så hugget i hjel av politiet. Listen over ofrene i år i Pakistan er alt for lang. De fleste som blir anklagd for slikt er faktisk muslimer, etterfulgt av ahmadiyya— muslimer og kristne.
Det er egentlig lite interessant hvilken religion man tilhører, for i Pakistan vet alle hva blasfemi fører til. Ikke bare selve handlingen, men også en anklage kan være tilstrekkelig for å få noen drept. Så hvorfor skulle noen i Pakistan prøve å tulle med det som er hellig i islam?
Men hva sier Koranen egentlig om blasfemi? Hadde den vært stille, ville man fortsatt ikke hatt rett til å straffe noen for det. Men den er ikke stille, og derfor det ingen unnskyldning for en muslim å ikke følge Bokens retningslinjer angående blasfemi. Koranen diskuterer temaet ved flere anledninger, men det nevnes ingen straff. Retningslinjene er klare, hvis man sitter i en forsamling hvor det gjøres narr av Allah og hans tegn, så ikke sitt der, helt til de begynner å prate om noe annet (4:141 og 6:69).
Islam betyr blant annet fred. Derfor presenterer Koranen den perfekte læren om fred.
Islam betyr blant annet fred. Derfor presenterer Koranen den perfekte læren om fred. På den ene siden forteller den de troende hvordan de skal oppføre seg mot de som begår blasfemi. Og på den andre siden forbyr den de troende å begå blasfemi selv, noe som er det beste utgangspunktet til et fredelig samfunn. Den forbyr muslimene å tale nedlatende om andre guder, for ellers vil folk, i sin fiendskap og uvitenhet, tale nedlatende om Allah (6:109).
Koranen og profetens oppførsel lærer oss tålmodighet, ikke å løpe ut på gatene og brenne ambassader og flagg. Hvis muslimene følger Profetens eksempel, vil slikt hån også minske. Det er ikke så morsomt å plage noen som ikke lar seg provosere.
Nå vil Arne Tumyr som vanlig benytte seg av ytringsfriheten. Derfor vil jeg på forhånd si at Islam, for de aller fleste muslimer, er det som står i Koranen og det som kan bevises av Muhammads handlemåte. Islam er ikke typer som Yusuf al- Qaradawi og hans fatwaråd.
For meg som ahmadiyya- muslim er Den utlovede Messias, Mirza Ghulam Ahmad også autoritet. Dette er hva han lærte oss om blasfemi: Be for de som spotter dere, gi fred til de som sårer dere (Diktsamlingen Durre Samin ).