14. mars holder Norges Banks hovedstyre rentemøte igjen. Noen dager senere starter årets tariffoppgjør for "frontfagene" – fagforbund som ikke bare er først i ilden til å forhandle, men som også opererer i den konkurranseutsatte delen av industrien.

Bakteppet som avtegner seg stadig tydeligere, er valutakurser preget av en sterk krone. I forhold til euro må vi tilbake til 2002/2003 for å finne kurser på samme nivå, faktisk under 7,50 kroner for én euro. I tillegg til at stigende oljepris alltid styrker kronen, kommer også Norges solide, finansielle situasjon og den tilsynelatende endeløse uroen i eurosonen. Investorer som plasserer midler i norske kroner, løper minimal tapsrisiko. Tvert i mot kan de håpe på en pen, liten kursgevinst dersom kronen styrker seg enda mer.

Sørlandet, særlig Vest-Agder, er en tung eksportregion som raskt berøres av svingninger i kronekursen.

I Dagens Næringsliv fredag manet Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i NHO-organisasjonen Norsk Industri, nok en gang til moderasjon foran lønnsoppgjøret. Han påpeker, som rett er, at den konkurranseutsatte industrien plages av sterk kronekurs. Den gjør norske arbeidstimer og varer dyrere enn hva samme innsatsfaktorer koster produsenter i andre land. Kommer ytterligere kostnadsøkning på toppen her hjemme, i form av uforsvarlig høye lønnsoppgjør, kan vi fort få en ny runde med industridød á la den vi hadde i nettopp 2002/2003. Lier-Hansen ønsker seg også at Norges Bank senker styringsrenten fra 1,75 prosent til 1,5 prosent under møtet 14. mars. Lavere, innenlandsk pris på penger, altså renten, fører til lavere pris også utenlands, uttrykt gjennom kronekursen.

Vi har ingen problemer med å forstå Stein Lier-Hansen. Han gjør jobben sin og Sørlandet, særlig Vest-Agder, er en tung eksportregion som raskt berøres av svingninger i kronekursen. Men samtidig innser vi at valgte fagforeningsledere har en jobb å gjøre for sine medlemmer i lønnsforhandlingene, og at boomen i olje— og gassektoren presser lønningene oppover. Samtidig skal sentralbanken, som har en inflasjon på 2,5 prosent som overordnet mål, balansere mellom kronekurs, overoppheting av økonomien og boligboblefare på veien mot det samme hovedmålet.

Det ligger an til en spennende vår i norsk samfunnsøkonomi.