– En knust båt, er det kunst? utbrøt en kollega og så ertelystent på meg. Jeg hadde nettopp fortalt om den selvlagde båten de hadde heist opp i et helikopter og sluppet rett ned i Marvika. Om båten som hadde delt seg i tusen biter og som nå skal stilles ut i et velrennomert galleri i byen. Hvor folk kan få kjøpe biter av det ødelagte skaperverket og kanskje få se filmen om dødsruten fra himmelen. Kræsjbang. Et menneskeskapt byggverk, et sted hvor noen har jobbet og bodd, et sted som møtte døden ved å tryne på flatmark. Det bærer mye symbolisme i seg og kunstnerne forteller hva de følte da døden inntraff i Fædrelandsvennen. Det er definitivt kunst. Og kollegaen min er ikke så flink til å erte som han tror. Erting er også en kunst.