En lite agreabel betegnelse på Den norske kirke, ikke desto mindre en overskrift mange nok dessverre finner treffende. Redaktøren er oppgitt over at kirka bruker så mye energi på spørsmålet om homofile skal få gifte seg i kirka eller ikke. Ved siste kirkevalg var nettopp det et hovedtema, og det ser ut til å bli det denne gangen også. Han undres om ikke kirka har viktigere spørsmål å være opptatt av. Kirka vil ikke gå under på grunn av en vigselsliturgi, og det er ingen grunn til å få homopanikk.

Stormvær i kirka

Selvsagt har han rett. Det har vært tilløp til stormvær i kirka mange ganger før, f.eks. i abortdebatten, spørsmålet om gjengifte og ikke minst i spørsmålet om kvinnelige prester. Denne gangen gjelder det

homofile, som i altfor lang tid har blitt diskriminert og neglisjert i kirka. Kirka som institusjon har alltid vært konservativ og ligget godt etter utviklingen i samfunnet ellers. I denne saken er biskopene mer på linje med hva kirkemedlemmer flest gir uttrykk for å mene, mens en rekke kirkeledere og innvalgte i diverse rådsorgan fortsatt vil stenge homofile ute fra kirkelig vigsel.

De fleste regner nok med at det bare er et tidsspørsmål når en liturgi for likekjønnede er på plass. Nå er det ikke slik at kirka bare bryr seg om saker som angår kjønn og sex, selv om den type saker alltid skaper engasjement og debatt. Kirka, og spesielt noen av biskopene våre, har fått kritikk i media på grunn av mange ytringer om saker som oppfattes som politiske. Kristin Clemet fra tankesmien Civita legger ikke fingrene imellom i sin kritikk. Hun sier biskopene uttaler seg som politiske emissærer, ikke har de nok kunnskaper om det de uttaler seg om, og de holder seg med banale og falske dikotomier (VL 23.02.15). Det kan vel hende at kirkas talskvinner/talsmenn i noen tilfeller ikke holder prinsippene helt klart, slik at en tydelig skiller mellom mål og virkemidler. Kampen mot oljeboring i nord er vel f.eks. ikke uten videre like legitim som kampen mot apartheid.

Må tale klart

Når det gjelder menneskerett og menneskeverd må kirka tale klart. Det gjelder også i spørsmål som rettferdig fordeling av godene og bekjempelse av fattigdom. Kirka har et opplagt ansvar når det gjelder forvaltning av skaperverket. Jeg mener det er fortjenestefullt når kirkas folk taler tydelig om slike dilemmaer og advarer mot en livsstil som gjør oss selvsentrerte og likegyldige overfor andre.

I mange saker har kirkas medlemmer samme mål, men fordi vi er forskjellige og har forskjellig bakgrunn, kan vi ha ulike oppfatninger av hvordan målene skal nås. Da er det viktig å minne om prost Trond Bakkevigs utsagn i en TV-debatt nylig: Kirka er ikke et meningsfellesskap, men et trosfellesskap. Det kan vel også anvendes på spørsmålet om vielse av par av samme kjønn. Kirka må kunne leve med to oppfatninger i denne saken.