Både Carl I. Hagen og Siv Jensen tar det for gitt at det blir et regjeringsskifte i 2009 med en Frp-statsminister, med eller uten de øvrige borgerlige partiene. Dette var gjennomgangsmelodien på helgens landsmøte. Og det kan de gjøre i forvissning om at Frps formidable suksess i opinionen har skapt et helt nytt, politisk landskap etter valget i høst. Rett nok er det over tre år til neste stortingsvalg, og i mellomtiden skal vi gjennom et lokalvalg hvor Frp tradisjonelt gjør det dårligere enn ved riksvalgene. Men med et Frp til å boltre seg på opposisjonsarenaen som største opposisjonsparti i de neste tre årene, er det lite som tyder på at medvinden vil løye. Særlig ikke når regjeringsslitasjen for den rødgrønne regjeringen allerede har satt sine spor.

Og dette er en politisk situasjon som de øvrige borgerlige partiene nå må forholde seg til på en annen og mer konstruktiv måte enn foran stortingsvalget i 2005. Med mindre KrF finner at det har mer å tjene på å alliere seg med Arbeiderpartiet foran valget i 2009, må de tre tidligere samarbeidspartiene, KrF, Venstre og Høyre, finne ut av sitt forhold til Frp. Enten som regjeringspartnere eller som et parlamentarisk grunnlag for en Frp-regjering. For vedvarer Frps oppslutning vil det i lengden også være et demokratisk problem at et parti som representerer en tredjedel av velgerne blir systematisk utestengt fra regjeringsansvaret. Her kan det trekkes paralleller med Arbeiderpartiets kamp under dets vei mot makten i mellomkrigsårene.

Politisk ga ikke Frp ved dørene på landsmøtet. I så måte strakte ikke Siv Jensen ut noen forsonende hånd til de tre partiene i sin tale til landsmøtet i går. Frps hjertesaker skal også være gjenkjennelige under Siv Jensens formannskap: Mindre stat, mindre styring og mer oljepenger. Kremlologene vil imidlertid kunne tolke inn et forsoningens skjær ved at innvandringspolitikken synes å ha vært bannlyst som tema på landsmøtet — et tema som på tidligere landsmøter har utløst begeistringens rullende fonn nedover i benkeradene. Selv et resolusjonsforslag om innvandringspause ble oversendt stortingsgruppen uten realitetsbehandling på landsmøtet.

I dag sender Høyres leder, Erna Solberg, et brev til Siv Jensen, Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim om et fremtidig borgerlig samarbeid foran valget i 2009. Det er nye toner fra den kanten og lederskiftet i Frp vil kunne vise seg å være en murbrekker i det betente forholdet som har eksistert mellom Frp og de tre tidligere samarbeidspartiene. For selv om Siv Jensen står fast på at Frp-politikken består under hennes ledelse, skal vi ikke undervurdere personkjemiens betydning. Men den største anstøtsstenen for et borgerlig samarbeide kan vise seg å bli Høyre, Venstre og KrFs «underdog»-posisjon i forhold til et Frp, som for tiden er nær dobbelt så stort på meningsmålingene som de tre partiene til sammen.