23.oktober 1956 bryter gatekamper ut i Budapest. Dagen før har Det Kommunistiske Studentforbund møte på Det Tekniske Universitetet på Donau-bredden. En ingeniørstudent reiser seg og krever at man skal få tale fritt om forholdene i landet. Andre støtter ham, de danner en komité, og nyheten om dette brer seg som ild i tørt gress. Dagen etter samler da seg foran Utenriksdepartementet. De nektes å forsamle seg og blir forsøkt spredt, men slår tilbake. Det hele ender med kamper flere steder i byen og med at den forhatte statuen av Stalin styrtes. Uvisst hvordan, men nyheten om det gryende opprøret sprer seg raskt. Flere samler seg ved kinoen på Corvin-plassen, og enkelte hæravdelinger forsyner studentene med våpen. Hæren deler seg, det hersker allmenn forvirring, og skyting mot Corvin-opprørerne beordres av den unge offiseren Pal Maleter. Men han ombestemmer seg etterpå og blir med på opprørets side. Kampene ved kinoen ledes av Gergely Pongratz, en mann med militær trening, en av seks brødre som er med. Det er en enorm begeistring; og det kommer stadig nye forsyninger av våpen. Kommunistregjeringen er i villrede om hva som bør gjøres. I Moskva bestemmes det først at en ungarsk kommunist, Imre Nagy, skal innsettes som statsminister. Han var også statsminister i 1953. Han tar Maleter med som forsvarsminister og starter forhandlinger med russerne om en løsning. Opprøret fortsetter i mellomtiden, og ungarerne tror de har vunnet. Det er kamper mot lokale russiske styrker overalt, men russerne har foreløpig ikke tatt i bruk tyngre våpen. Nagy og Maleter drar til forhandlingene, mens sovjetiske ledere, herunder Mikoyan, Beria og også den sovjetiske ambassadør i Budapest, Yuri Androprov, senere generalsekretær i kommunistpartiet, har en annen plan.Forhandlingene er et skuebrød. 4. november er det slutt på opprøret. Sovjetiske tanks og tungt artilleri settes inn fra en rekke forlegninger i Ungarn, og mer enn 200.000 ungarere flykter før grensene forsegles senere samme måned. De er stort sett fra borgerskapet, og landet mister store deler av sin kulturelle kapital over natten.Det storpolitiske spillet om Ungarn er kynisk, men krystallklart. USA hadde aldri noen intensjon om assistanse, fordi dette var sovjetisk interessesfære, men oppfordret likevel til oppstand gjennom Radio Free Europe. Nagy og Maleter søker asyl i den jugoslaviske ambassade, men arresteres og tas med til Romania hvor de fengsles til våren 1958. Da sendes de til det beryktede Fö utca-fengselet i Budapest, gis en «show trial» og henrettes. De begraves på ukjent sted — den nå kjente grav 301 - i fengselsgården, og blir først begravet med æresbevisninger i 1989.Den som var Moskvas erstatning for Imre Nagy het Janos Kadar, assosiert med «gulasj-kommunismen» og forestillingen om at Ungarn var annerledes i østblokken, faktisk «die fröhlichste Baracke». Dette var propaganda, selv om det var gradvis forbedring. Min svigerfar, som var general i 2. verdenskrig, ble degradert og deportert tidlig på 1950-tallet, og torturert like etter 1956 da han nektet å bli angiver for kommunistene. «Ikke slå hodet,» var hans eneste bønn til torturistene. «Jeg lever av å gi privattimer i engelsk,» fortalte en av hans studenter meg mange år senere. Familien var avhengig av hans lærervirksomhet i de harde årene, de som våget å engasjere en offiser som privatlærer.Det forhatte AVO, det hemmelige politiet, var overalt, man slo til om natten og hentet dem som skulle elimineres. Frykten rådde grunnen. Det sto mer enn 200.000 russiske styrker i Ungarn helt fram til 1991.I dag er det etterkommere av denne kommunistiske nomenklaturaen som fortsatt har makt i Ungarn, og som beriker seg gjennom nedsalg av statlige bedrifter. Statsministeren, som de voldsomme demonstrasjonene nå retter seg mot, er et eksempel. Han er tidligere leder for den kommunistiske studentorganisasjonen, og er blitt styrtrikk. Han bor i en villa konfiskert av partiet fra private eiere i sin tid, og en slektning var tidligere minister som underskrev dødsdommer etter 1956. Ikke rart at pene eldre damer nå modig går i tog, på tross av tåregass, gummikuler og provokasjoner fra politiet på denne historiske dagen. Det er en kontinuitet fra 1956 til i dag i den post-kommunistiske makteliten og dens privilegier. Når denne samme skal arrangere den offisielle markeringen for dem de bekjempet i 1956, renner begeret over.Gergely Pongratz, militslederen fra Corvin-plassen, døde i fjor og er begravet i et minnekapell på landet hvor han anla et museum om opprøret. Vi minnes ham og de mer enn 300 som ble henrettet etter at opprøret var slått ned. «Våre martyrer,» står det på minneplaten. I museet er alt av våpen fra begge sider stilt ut, fra russiske tanks til Molotov-cocktails. Og tårnet på gravkapellet har form som en granat med et kors på toppen. «Når du er redd, er du allerede halvdød,» sier et ungarsk ordtak. Det er derfor opprøret i 1956 kunne slås ned, men ikke overvinnes for godt. Vi har ikke sett slutten ennå.