Det er ingen som er uenige i at staten skal bidra med omstillingsmidler i Årdal når Hydro legger ned deler av sin aluminiumsproduksjon.
Men det bør være til bedriftsetableringer som for det første ikke konkurrerer med sårbare produksjonsmiljøer i Norge, og for det annet representerer en reell omstilling og fornyelse i forhold til eksisterende industriproduksjon.
Å etablere en dørfabrikk i Årdal er ingen av delene. Det er bare en fantasiløs og panikkartet innsprøyting av statlige midler for å vise tiltaksevne.
Dørfabrikken i Årdal vil bli en direkte konkurrent til Nordic Dørfabrikk i Lyngdal som sysselsetter 140 personer. De produserer for en nisje på et avgrenset marked som er sårbar for økt konkurranse, i hvert fall fra konkurrenter som starter opp med betydelige statlige subsidier.
Dørprodusenten Dooria i Årdal vil få 79 millioner kroner i tilskudd og lån fra det statlige Innovasjon Norge. Formålet er lite i overensstemmelse med de krav Innovasjon Norge stiller til nye, støtteverdige prosjekter. Prosjektene skal bidra til innovasjon og kompetanseutvikling. Å gi nyutviklingsmidler til en bedrift som skal reprodusere produkter som allerede er utviklet og i produksjon, er meningsløs industripolitikk.
Innovasjonen og produktutviklingen på dette området i Norge har skjedd på Nordic-fabrikken i Lyngdal. En fabrikk som ikke har mottatt offentlig støtte og hvor eierne har investert 120 millioner kroner uten å ha tatt ut overskudd.
Hele Årdal-prosjektet fremstår følgelig som et politisk hjerneslag og blottstiller en vilkårlig industripolitikk med uforutsette konsekvenser.
For det har vist seg tidligere at lokalsamfunn som rammes av industriomstillinger har klart å foreta reelle omstillinger og utviklet industrielle nyskapninger. Det gjelder både Kongsberg og Mo i Rana.
Staten og Innovasjon Norge kunne like gjerne ha bevilget millioner til oppstart av pizzaproduksjon i Årdal. Det hadde vært like nyutviklende og kompetansehevende som dørproduksjon.