Men vi tror denne anledningen til å markere, synliggjøre og ikke minst bevisstgjøre landsdelens identitet er viktig, både av symbolske, politiske, kulturelle og næringsmessige grunner. De to Agder-fylkene er beskjedne i nasjonal målestokk, både i utstrekning og i folketall. Men de utgjør en naturlig enhet i geografisk, næringspolitisk og arbeidsmarkedsmessig henseende. I motsetning til andre landsdeler, som Nord-Norge, Midt-Norge og Indre Østlandet som fremstår som politiske begreper og politiske enheter i storting og styringsverk, har Sørlandet i den norske befolknings bevissthet vært et turist— og sesongbegrep. En slags ferierende tilstand hvor østlendinger og vestlendinger har sine feriehjem og ferieminner som de ønsker å bevare mest mulig uberørt. Amaldus Nilsens morgen i Ny Hellesund skal ikke bli forstyrret av moderne borerigger i horisonten.Det kan være en av årsakene til at myndighetene aldri har skjenket oss en «Sørlandsplan» i likhet med «Vestlandsplanen» og «Nord-Norge»-planen. Vi har som landsdel vært for lite synlig i det offentlige landskap. Sørlandet er hverken periferi eller sentrum i norsk politikk. Våre problemer har ikke vært verdiget noen spesiell offentlig innsats eller oppmerksomhet.I sin tid var trolig denne type problemstillinger også et motiv for Vilhelm Krag da han ønsket å gi landsdelen et eget navn. Dikteren var et sterkt samfunnsengasjert menneske og en institusjonsbygger. Og han så trolig også den politiske og symbolske betydningen av å gi landsdelen en egen identitet og et eget navn. Et av hans store prosjekter var å agitere og drive lobbyvirksomhet for Sørlandsbanens fullførelse. Og det er et tankekors at inntil HiAs nye campus sto ferdig på Gimlemoen tidligere i høst, var Sørlandsbanen den siste store offentlige infrastruktur-investering i landsdelen. Det er ikke til å komme forbi at «den forbanka sørlandske tålmodigheda», som provoserte og irriterte Vilhelm Krag på samme måte som den har provosert og irritert enkelte av dagens skribenter, bl.a. i denne spalte, har medvirket til at Sørlandet til tider har vært utradert som landsdel.Sørlandet har festnet seg som et begrep, men selv etter 100 år gjenstår det mye før landsdelen fremstår som et symbol på fellesskap og enhet. Vi trenger noen kollektive grep både i sinn og skinn - i ord og handling, for å styrke vår egen selvfølelse og identitet slik at vi kan fremstå som en klart identifiserbar landsdel overfor resten av landet, både politisk, økonomisk og kulturelt.Og vi har grepet en slik anledning ved jubileumsmarkeringen «Sørlandet i 100». I løpet av neste år vil hele bredden av Sørlandet og sørlendingenes plass i norsk samfunnsliv bli markert og synliggjort under et felles prosjekt som samler de to fylkeskommunene og landsdelens 30 kommuner. Og for bare å ta et lite eksempel på hva stiftelsen «Sørlandet i 100» kan skape med enkle grep: Det foreligger nå en liten brosjyre over «Vinter Sørlandet» som for første gang i Sørlandets historie gir en samlet oversikt over vintersportsstedene i de to Agder-fylkene - fra Gjerstad og Gautefall i øst til Hovden i nord, Tveit i sør og Sinnes og Mydland i vest. Det har tatt 100 år.La oss derfor ønske hverandre et godt, nytt år og et festlig og givende jubileumsår for Sørlandet.