Et vel så effektivt alternativ til å kvele endringsforslag er å forlange flere forskningsrapporter. Til nytte for forskerstanden i Norge, men altfor ofte for få andre. Vi vet ikke hvor mange ganger endringer i vårt trygdesystem har vært utredet, uten at det har ført til politisk handling. Dessverre er det slik at dette fenomenet gjør seg sterkest gjeldende innenfor helse— og sosialsektoren. Det kan muligens henge sammen med at sosialforskningen er en mindre eksakt vitenskap enn naturviternes måling av becquerel i sauekjøtt. Og dermed oppfattes som mindre troverdig.Dessuten er det også en tendens til at enhver ny regjering skal sprenge åpne dører og igangsette sine egne utredninger og forskningsprogrammer, uansett hvilken dokumentasjon de forrige regjeringene satt på.Vår nye sosialminister, Ingjerd Schou fra Høyre, er i så måte intet unntak. Hun har gått hardt ut fra dag én og proklamert at hun, i motsetning til sin forgjenger fra Arbeiderpartiet, tar mål av seg til å fjerne fattigdommen i Norge. Men før hun setter i gang ber hun om flere rapporter.Det har fått lederen i Kirkens Bymisjon i Oslo, Helen Bjørnøy, til å reagere. «Det er nok papir nå. Det vi trenger er penger til de fattigste,» sier hun til Dagbladet. Vi sier oss hjertens enig med generalsekretæren.Dersom sosialminister Ingjerd Schou tok den møye å sette seg inn i alle de forskningsrapporter og utredninger om fattigdomsproblemene i Norge som er samlet opp i Sosialdepartementets skuffer gjennom årene, for ikke å si på forskningsinstituttene, ville hun ha et mer enn tilstrekkelig grunnlag for å handle. Da ville hun for eksempel få vite at den minst effektive og mest stigmatiserende måten å bistå de aller svakeste på, er gjennom den kommunale sosialomsorgen. Vi har også veldokumenterte kunnskaper om levekårene til ulike vanskeligstilte grupper og hvem som kommer dårligst ut i forhold til dagens hjelpetiltak og velferdsytelser. Og hun ville også lære at de problemstillingene hun nå har bedt om flere rapporter på har det vært forsket på i Norge siden 1960-tallet.På dette området har norsk sosialforskning faktisk hatt en ledende posisjon i internasjonal sammenheng. Det som nå trengs, er handling, ikke mer papir og flere rapporter.