Den nye Stoltenberg-regjeringen har ikke akkurat støvsuget Sørlandet for politiske talenter. Ingen statsråd fra vår landsdel er utnevnt, og så langt kommer bare én statssekretær, Solveig Solbakken fra Lillesand, fra Agder. Vi må nå helt tilbake til Jens Hauglands tid for å finne en sørlending som statsråd i en Arbeiderparti-regjering. Som vi også skrev på lederplass lørdag gadd vi vite om Arbeiderpartiet kunne opptre med slik arroganse overfor noen annen landsdel.De borgerlige regjeringene har alltid funnet plass til egder. Sist var det Jon Lilletun som representerte Agder. Det er selvfølgelig rent maktpolitisk vurdert lite for Arbeiderpartiet å hente på Sørlandet. Partiet står svakere ved valgene hos oss enn i landet som helhet, og agderbenken utgjør ikke akkurat kjøttvekten på Stortinget. Slik sett gjenspeiler det som nå skjer ved regjeringsdannelsen et fenomen som vi sørlendinger er like vant til som vi er grundig lei, nemlig at vår tarv kommer sist i det nasjonale fordelingsspillet enten det gjelder politiske eller økonomiske ressurser.I Arbeiderpartiet blir det dessverre enda lettere å drive dette spillet videre fordi partilagene i Aust— og Vest-Agder er mer opptatt av indre kiv enn av å fremme gode kandidater til den politiske hovedscenen. Solveig Solbakken fant nåde i Oslo, men ikke i Arendal. Hun ble nærmest betraktet som spedalsk i sitt eget fylkespartilag etter at hun hadde tatt til orde for å løsne på båndene mellom parti og fagbevegelse. Hun hadde utfordret partimakten slik den ter seg i et ubrytelig jerntriangel mellom partitoppene på Fløyheia pampene på Fagforeningenes Hus på Tyholmen og aktivistene i Kommuneforbundet.Noe avansement til fylkespartileder var utenkelig for Solbakken etter at hun hadde tonet ideologisk flagg. Hun hadde lagt seg ut med de mektige og deres utdaterte sosialismeforståelse. Vel ble hun godt mottatt da hun ankom Arendal og partiets fylkesårsmøte fredag, men det var en velkomst med like forstilt regi som om en tjekkoslovakisk reformkommunist hadde kommet til Moskva rett før innmarsjen i Tsjekkoslovakia i 1968. For Jan Rudy Kristensen, Laila Øygarden, Fritz Jenssen og Per Åge Nilsen, er utnevnelsen av Solveig Solbakken intet mindre enn en ideologisk og organisasjonsmessig nesestyver.Det står av litt andre grunner heller ikke bra til i Vest-Agder. Også der raser en bitter ideologisk strid, ikke minst i Kristiansand Arbeiderparti. Men i tillegg til dette har Vest-Agder Arbeiderparti også leder- og personproblemer. Rolf Terje Klungland har et godt navn i vestre Vest-Agder, på Youngstorget og på Løvebakken. I det øvrige Vest-Agder Arbeiderparti tas han i med ildtang etter voldsepisoden han i sin tid var innblandet i. Det gjør at han er omstridt som lederkandidat til fylkespartiet.Men det må karakteriseres som ganske grovt at den sittende ledelsen i Vest-Agder Arbeiderparti engang ikke har fått seg til å foreslå Klungland for partiet sentralt på den listen over mulige statssekretærer det har sendt til Oslo. Og dette skjer mens fylkespartileder, tidligere statssekretær og statssekretærkandidat på nytt, Sylfest Lomheim, på et par dager løper kilometervis med politiske korridorer i hovedstaden.Vi er grovt forsømt på Agder, men vi steller sannelig ikke pent med oss selv heller.