Denne debatten har imidlertid overskygget det faktum at meldingen inneholder flere viktige og til dels radikale reformforslag som vil gi den høyere utdanningen i Norge et nødvendig løft. Særlig gjelder dette utdanningen ved våre fire nåværende universiteter som vil bli gjenstand for en etterlengtet modernisering.Vi tenker først og fremst på endringene i gradsstrukturen. Den nåværende gradsstruktur med embetseksamen av høyere og lavere grad er, som navnet tilsier, en institusjon fra 1800-tallet, da universitetet var utdanningsinstitusjon for embetsverket. Den fungerte tilfredsstillende så lenge universitetene var eliteinstitusjoner hvor bare en mindre andel av ungdomskullene søkte høyere utdanning. Det var et utdanningssystem som i stor grad baserte seg på selvstudium med et undervisningssystem som var lagt opp deretter.Etter hvert som brorparten av ungdomskullene søker høyere utdanning er denne utdanningsmodellen blitt utsatt for press og kombinert med en dårlig studiefinansiering, har det ført til at studentene bruker uforholdsvis lang tid på å gjennomføre studiene fram til en ferdig embetseksamen. Når undersøkelser viser at en gjennomsnittsstudent bruker 30 timer i uken på studiene, sier det seg selv at det ligger et betydelig potensial for å effektivisere studiene.En viktig årsak til denne trege gjennomstrømningen er en ekstremt dårlig studiefinansiering som tvinger studentene til å ta arbeid ved siden av studiene. Regjeringen legger nå opp til å bruke 1,3 milliarder kroner på å forbedre studiefinansieringen, og økningen gis i form av en økt stipendandel. Dette, kombinert med en ny gradsstruktur som korter ned studietiden med ett år, vil gi en etterlengtet effektivisering av de norske universitetsstudiene. For lykkes man i å omdanne flere deltidsstudenter til heltidsstudenter, vil det langt på vei kompensere for at man kutter ned den normerte studietiden.Den nye gradsstrukturen med Mastergrad etter fem år og Bachelorgrad etter tre år vil også innebære en viktig harmonisering i forhold til det internasjonale universitetssystemet og det internasjonale utdanningsmarkedet. Dagens norske embetseksamensgrader har ingen paralleller internasjonalt, og skaper derfor ofte problemer når nordmenn skal evalueres på det internasjonale arbeidsmarked.Derfor er dette reformer som må ønskes velkommen. Men dersom Trond Giskes høye ambisjoner når det gjelder et bedret undervisningsopplegg og en tettere oppfølging av den enkelte student skal oppfylles, vil det kreve en tilførsel av betydelige ressurser i forhold til dagens utdanningssystem. Og det er midler som statsråden ikke har redegjort for hvordan skal skaffes til veie. Reformen vil derfor stå og falle med i hvilken grad utdanningsinstitusjonene blir tilført de midlene som skal til for å gi utdanningen et bedre kvalitativt innhold. Det er så visst ikke bare studentene som trenger en bedre studiefinansiering.