Kimen i budskapet er ikke ulikt ståstedet til den liberale venstrefraksjonen i EU, hvis kongstanke er at en multinasjonal økonomi krever et multinasjonalt politisk redskap.Derfor har en rekke politiske størrelser som Sveriges statsminister Gøran Persson kunnet gi organisasjonen sitt bifall. Her hjemme var Arbeiderpartiets leder Torbjørn Jagland en av de første etablerte aktørene i den norske samfunnsdebatten som tok til orde for Attacs tanker.Man skal i det hele tatt ha samvittigheten temmelig dypt begravet i portemonæen, som det het i gamle dager, for ikke å kunne stå inne for Attacs overordnede mål, nemlig innføring av en såkalt Tobin-skatt på den kortsiktige valutahandelen.Det er derfor trist å måtte konstatere at organisasjonen her hjemme ikke ser ut å bli den antatte folkebevegelsen den har potensial til å være, men snarere er i ferd med å ende opp som nok en klassisk venstrebevegelse.En stund så det til overmål ut til at Attac Norge skulle skille seg fra moderorganisasjonen ved å programfeste nei til EU, men nei-bevegelsen besinnet seg. Det skulle da også bare mangle. Å redusere Attac til en underavdeling av Nei til EU, ville sparke beina under en organisasjon med globalisering som ett overordnet stikkord for virksomheten. Dessuten ligger styrken til Attac nettopp i det tverrpolitiske, og at organisasjonen er en smule løst sammensatt.Det er derfor betenkelig når den røde garde, med gamle barrikadestormere som Berge Furre i spissen, insisterer på å drapere Attac i røde flagg og sosiale øvelser som ellers hører den sosialistiske menighet til. Det bidrar til å ekskludere et stort antall potensielle medlemmer som ønsker å støtte opp om Attacs mål, men som verken er fortrolig med at Sosialistisk Kor setter de ytre rammene, slik tilfellet var under møtet i Oslo, eller at venstresidens gamle dogmer utgjør deler av den politiske plattformen.Det er beklagelig dersom Attac Norge ikke blir noe mer enn nok en utvekst på venstresidens frodige tre. Det er derfor spennende å se hva som kommer ut av stiftelsesmøtet i Kristiansand i dag. Man kan håpe at lokallaget bidrar til å differensiere synet på bevegelsen, slik at organisasjonen blir oppfattet som noe mer enn tredjestemmen i det sosialistiske koret.