Og til tross for at folk flest ikke forstår at verdens rikeste land ikke har råd til en anstendig eldreomsorg eller å holde seg med et tidsmessig skolevesen og sykehusvesen, og til tross for at staten krever inn høyere skatter og avgifter enn de fleste land vi sammenlikner oss med.Slik sett er det et tankekors at oljeøkonomien ikke har gitt oss et bedre helsevesen, en bedre eldreomsorg eller et bedre skolevesen enn naboland som ikke har sett snurten av en oljekrone i sine statsbudsjetter. Snarere tvert om. Selv etter at vi kunne feire 30-årsjubileum som oljenasjon, er nivået og kvaliteten på våre velferdsytelser dårligere enn i mange EU-land. Det er dette medlem av verdikommisjonen, professor Stein Ringen, har kalt det norske paradoks.Oljeøkonomien er blitt en sovepute for kravet til omstilling og verdiskapning i næringslivet på det vi kaller Fastlands-Norge, den delen av vårt næringsliv som ikke er knyttet til oljevirksomheten. Og i går kunne Aftenposten gjengi OECDs anslag over den økonomiske veksten i OECD-landene fram til 2006. Her kommer Fastlands-Norge på desidert sisteplass når det gjelder veksten i produksjon og inntekter. Og OECD forklarer dette med at Norge i mindre grad enn andre land er i stand til å utnytte ny teknologi, og især informasjonsteknologi.Det står i sterk kontrast til de festtaler vi regelmessig hører her hjemme om «kunnskapsnasjonen Norge», hvor vi blir fremstilt som verdensmestere i informasjons— og kommunikasjonsteknologi. IT Fornebu-prosjektets skjebne er kanskje symptomatisk for tingenes tilstand, et ambisiøst prosjekt som i dag fortoner seg som et luftslott. Og det som verre er: Selv om vi har mye kreativ underskog av data-innovatører og Petter Smart-bedrifter, er vi ikke i stand til å utnytte den nye teknologien til å skape en mer effektiv produksjonsprosess. Årsaken er selvsagt at vi på grunn av oljeøkonomien ikke har det samme press på oss til nødvendige omstillinger som andre land. Ineffektiviteten kan kompenseres med oljepenger.Det er dette som er oljeøkonomiens svøpe i det norske samfunn. Vi «oljer» oss ut av den produktivitetsutvikling som resten av Europa konkurrere seg fram til. Og det er tankevekkende at de to land som topper OECDs vekstliste, er Irland og Finland. Land som for få år siden hørte til de minst økonomisk utviklede i hele Europa. Men begge land har, med god hjelp av EUs næringsfond, målbevisst satset på å bli best i den europeiske IT-klassen, og har lagt forholdene og rammebetingelsene til rette for å stimulere den eksisterende industri og for å trekke til seg ny virksomhet.I så måte har Norge manglet en bevisst næringspolitikk og en handlekraftig regjering som har vært i stand til å utføre de samme industripolitiske grepene som de målbevisste irene og finnene. Oljen har gjort oss sløvsinnede.