Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) fortalte i går at den rødgrønne regjeringen går inn for bomprosjektet.
Bare Stortinget kan sette en stopper for bommen når saken kommer til behandling før sommerferien. Sjansene for et slikt utfall er knapt mikroskopiske. Med rødgrønt flertall på Løvebakken ligger alt til rette for at regjeringens avgjørelse også blir den endelige.
Vi har tidligere skrevet at hele prosessen i denne saken har vært en skandale, og at vi frykter utfallet også blir det. Nå foreligger svaret fra sentralt hold. Det ble som vi fryktet. Meltveit Kleppa har brukt lang tid på å bestemme seg. Det synes dessverre å ha hatt dramatiske følger for statsrådens klarsyn.
Vrimmelen av bompengeprosjekter får stadig flere til å reagere. Dette er penger det egentlig er statens ansvar å bevilge. Likevel har det etter hvert blitt en slags aksept blant folk flest for en viss form for lokal finansiering. Men det går en grense for alt. Med enda en bomstasjon på europaveien gjennom Agder-fylkene, er denne grensen sprengt.
Bilen er en melkeku for den norske stat. Bileiere betaler årlig omkring 60 milliarder kroner i ulike avgifter. Bare en firedel av dette går til veiutbygging. I tillegg dukker bomstasjoner opp som paddehatter. Nå er det mer enn fire ganger så mange bomstasjoner her i landet som i 2004. Bilistene legger igjen milliarder i bommene.
Den økende bruken av bompenger er blitt en sovepute for mange politikere. På denne måten vrir de seg unna ansvaret for å bevilge nok midler til vei, vedlikehold og kollektivsatsing. For at et innkrevingsregime skal ha legitimitet i befolkningen, må det oppleves som rettferdig.
De grunnleggende prinsippene Stortinget har vedtatt for å styrke legitimiteten til bompengesystemet har blitt brutt fortløpende i forbindelse med den planlagte bommen ved Kjerlingland i Lillesand. Avgjørelsen som kom i går, kan bare bidra til å øke menigmanns forakt for bompenger, politikere og offentlige beslutningsprosesser.