10 år senere fikk hun «Den nasjonale arbeidsmiljøprisen» for innsatsen for å bedre arbeidsmiljøet for renholderne.
Da prisen ble delt ut, innrømmet direktør Paul-Egil Nordberg i Arbeidstilsynet at Lill Tony Ramvik sto i kamp mot mange autoriteter, blant annet tilsynet som han selv ledet. Men den utrettelige kampen til Ramvik ble verdsatt da det ble anerkjent at boning var årsak til sykdom og uførhet, og at sykefraværet gikk kraftig ned da boningen forsvant.
Da sykehuset ble lagt ned, gikk Ramvik over til Mandal kommune, hvor hun fra 2004 har vært renholdsleder. Da fortsatte hun kampen mot kjemikaliene, og fikk innført kjemikaliefritt renhold. Siden da har sykefraværet falt med 62 prosent i 2003, fra 24 prosent fravær til 9,2 prosent i fjor. Første halvdel i år var fraværet nede på 8,1 prosent.
Sykefraværet i offentlig sektor med mange kvinnearbeidsplasser ligger høyt. Med dette har Ramvik vist at sykefraværet ikke nødvendigvis er knyttet til kjønn, men vel så mye til faktorer i det fysiske arbeidsmiljøet.
Ramvik har satt søkelyset på mangelen på forskning på arbeidsforholdene på kvinnelige arbeidsplasser. Svevestøv fra asfalt og lignende på mannsarbeidsplasser har lenge vært en kjent sak, mens svevestøv fra bonevoks og rengjøringsmidler ikke var kjent, og sågar ble avvist. Takket være Ramviks utholdenhet og trassige vilje, fikk hun gjennomslag, med bedret kvinnehelse og mange sparte sykefraværsdager som resultat. Årlig sparer Mandal kommune alene rundt 200.000 kroner på innsatsen hennes.
Oppfinnsomheten til Lill Tony Ramvik har også fått andre utløp. I fjor ble hun kåret til årets mandalitt som følge av hennes frivillige innsats for å få laget et utendørs amfi og turstier i Ulvsvika. Ramvik leverte også et interessant bidrag til konkurransen Sørlandets beste forretningsidé for to år siden.
Lill Tony Ramvik er en idérik foregangskvinne som Mandal og Sørlandet kan være stolte av.