Det mest slående funnet i sørlandsundersøkelsen om 10-åringene er ikke forskjellene, men likhetene. Det har foregått en "homogenisering" av barndommen, sier forskerne, og mener med det er en påfallende stor likhet mellom hva ungene driver med og hvordan de har det på tvers av kommunene og på tvers av kjønn. Kjønnsforskjellene er små, de geografiske er enda mindre, og de sosiale forskjellene lar seg knapt registrere.

valerie kubens 4.JPG

Noe lar seg forklare med at forskerne i mindre grad har klart å fange opp barn med innvandrergrunn og unger fra ressurssvake familier, selv om svarprosenten er hele 72 prosent, som regnes som høyt. Og når så mye blir likt, blir ulikhet gjerne gjemt bort og tildekket, påpeker forskerne.

Men bakom den store homogeniteten skjuler det seg at fire prosent av 10-åringene ikke har noen bestevenner, ni prosent har ikke vært på ferie det siste året, ni prosent er blitt mobbet mange ganger (særlig mange i Vennesla) og fire prosent bekymrer seg for fremtiden. Disse ungene er få, men de må sees og hjelpes. Også kjønnsforskjellene var påfallende mye mindre enn forskerne hadde forventet, og likheten mellom jentenes og guttenes barndom var mye større enn sørlandsmytene tilsier. Ett interessant mønster er det at gutter ser ut til å ha mer begrensede valgmuligheter enn jenter. Mens jentene har et større fritidsrepertoar enn guttene og fritt velger aktiviteter fra både tradisjonelt gutte— og jenteområder, velger ikke guttene jenteting (som ballett, riding, lesing, skriving, tegning og musikk).

Både guttene og jentene er pliktoppfyllende med tanke på leksene, men jentene er mer skoleorienterte og velger mer intellektuelle fritidsaktiviteter, ting som forklarer hvorfor de blir skolevinnere. Jentene har inntatt guttearenaen ballspill, er på god vei til å bli like ivrige som guttene på dataspill og har like ofte mobiltelefon og profilside på nett. Den nye teknologien er ikke like "kjønnet" som tradisjonelle aktiviteter.

Andre viktige funn fra undersøkelsen er at mange myter ikke stemmer med virkeligheten. En av dem er myten om at databruk passiviserer unger, mens faktum er at ungene driver med mange fysiske aktiviteter og har et aktivt fritidsliv.

En annen myte er den om at barn blir stresset av å ha så mange organiserte aktiviteter, mens de tvert i mot ønsker seg enda mer å holde på med.

En tredje myte som avlives er den om at unger får mindre tid til fri lek som følge av deltakelsen i organiserte fritidstilbud. Sørlandsungene bruker masse tid til lek.

10-åringer er ikke passive, kravstore egoister, men foretrekker sosialt samvær med familien foran materielle ting, påpeker forskerne.

De tegner et bilde av ungene som noen skjønne, livsglade og pulserende mennesker med gode verdier; en generasjon som inngir stor optimisme. Vi voksne trenger ikke være redde for å overlate fremtiden til dem.