Den illustrerer også på tragisk vis behovet for å oppheve blokaden av den palestinske enklaven ved Middelhavet, der mer enn en million mennesker lever under uverdige forhold.
Aktivistene var på vei med humanitær hjelp til Gaza. Nøyaktig hva som skjedde da israelske soldater gikk til aksjon, er uklart. I samme øyeblikk som våpnene stilnet til sjøs, startet PR-kampen på land. Israel hevder deres soldater møtte aktivister som var bevæpnet med kniver og i tillegg tok våpen fra soldatene. De som organiserte flåten, hevder aktivistene ikke hadde våpen og ble offer for en massakre.
I Midtøsten er det lang erfaring for at det faktiske hendelsesforløp først klarlegges i form av granskningskommisjoner relativt lenge etterpå. Også i dette tilfellet bør det internasjonale samfunn sette ned en kommisjon for å undersøke hva som faktisk skjedde.
Vi vet ikke hva det israelske lederskapet ønsket å oppnå ved aksjonen mot flåten i Middelhavet. Resultatet er uansett mange døde mennesker og entydig internasjonal fordømmelse. Også internt i Israel stilles det mange kritiske spørsmål. Den anerkjente militæranalytikeren Amos Harel kaller i avisen Haaretz aksjonen for «en total fiasko». En ikke navngitt militær leder sier i samme avis at aksjonen vil føre til oppvask internt. Utad står israelske ledere dessverre fortsatt fast på meningsløse påstander om at flåten var organisert av Al-Qaida og dets allierte.
De dramatiske resultatene av militæraksjonen utenfor Gaza bør føre til kritikk også fra Israels tradisjonelle støttespillere. Den jødiske staten kan ikke fortsette å ta seg til rette i strid med internasjonal lov. Vi trekker ikke i tvil Israels rett til å forsvare seg i et svært krevende sikkerhetspolitisk terreng. Men dette innbefatter ikke retten til å bruke våpen mot aktivister som er på vei med humanitær hjelp til den lidende befolkningen i Gaza.
Tragedien i Middelhavet