Vedtaket er kan hende en «seier for Kleppe», som lederne av Demokratene selv ubeskjedent uttrykte det, men det er et nederlag for den sunne fornuft.
Ikke fordi vi er imot at småbarnsforeldre og andre skal slippe å betale bomavgifter. Egentlig burde alle sluppet å betale avgifter for det som er en offentlig kjerneoppgave, nemlig bygging av veier. Men når vi først har dagens system å forholde oss til, må det gjennomføres på en minst mulig omstridt måte.
Det gjøres ikke ved å åpne for en umulig diskusjon om hvilke grupper som aller mest fortjener å slippe å betale. Det er ikke vanskelig å argumentere for det urimelige i at foreldre som kjører barn til skole eller barnehage må ut med avgifter i bomstasjoner på veien. Men hvor mange grupper kan ikke med samme rett hevde det samme?
Hva med minstepensjonistene? De arbeidsledige? Eller sosialhjelpsmottakerne? Eller de mange som rett og slett er avhengige av å kjøre fra Søgne til jobb i Sørlandsparken? Eller et lite firma med en eller to ansatte som så vidt får hjulene til å gå rundt? Grensetrekkingen blir i praksis umulig. I alle fall hvis målsettingen er å oppnå et system som folk flest oppfatter som tilnærmet rettferdig.
Hvilket engasjement denne saken vekker, får man et inntrykk av ved å se på alle innleggene på fvn.no etter at vedtaket ble fattet. Svær mange er i utgangspunktet opprørt over bomavgiftene i seg selv, og lar seg hisse ytterligere opp av mulighetene til noen nå kan få slippe. Det bør ikke overraske. For når alt kommer til alt, handler bompengeinnkrevingen om at et visst antall kroner skal samles inn. Får noen unntak, må andre betale tilsvarende mer. Denne siste gruppen hørte vi fint lite om fra flertallet i Kristiansand bystyre onsdag kveld.
Henvendelsen fra Kristiansand går nå videre til Vegdirektoratet, som sannsynligvis vil oversende den til Samferdselsdepartementet for avgjørelse. Det vil overraske oss mye hvis ikke svaret der blir et klart nei.