Debatt
**Lars Funderud Johannessen
Marius Lien
Janne Formoe
Henrik Rafaelsen
Ole Johan Skjelbred-Knudsen**
TEATERSJEF: Det var en gledelig nyhet da vi for noen år siden fikk vite at Alex Scherpf var blitt tildelt jobberen som teatersjef på Agder Teater, og at han, etter mange år i Kautokeino bestemte seg for å vende hjem til Kristiansand. Vi ble derfor veldig overrasket da vi for noen dager siden fikk vite at Alex nå må snu i døra og forlate jobben som han så vidt har fått begynt på; å skape et levende teatermiljø i Kristiansand. En jobb Alex for så vidt har viet en stor del av sitt voksne liv til, og som han satte i gang med lenge før det i det hele tatt fantes noe som het Agder Teater.
Vi som skriver dette er skuespillere fra Kristiansand, som mye takket være Alex har fått sjansen til å drive med teater. Og selv om vi for tiden jobber hovedsakelig utenfor Kristiansand, har vi alle vært engasjert ved Agder Teater for kortere perioder. Vi kan neppe regnes som en objektiv part i saken, siden vi ikke kjenner forholdene ved teatret fra innsiden, og siden Alex alltid har vært et forbilde og fungert som en slags mentor for oss.
Vi tillater oss likevel å stille spørsmål ved styrets beslutning med tanke på hvordan teatret fremstod da Alex overtok, og hvordan det fremstår i dag. Aktivitetsnivået er høyere. Økonomien er bedre. Teatret begynner å bli lagt merke til utenfor landsdelen, og har blant annet vært nominert til Hedda-prisen. Mange forestillinger har spilt for fulle hus.
Vi leser at styret legger til grunn for sin beslutning en spørreundersøkelse blant de ansatte, hvor et flertall ikke ønsker å beholde Alex. Hvis kriteriet for å få fortsette som teatersjef skal være at flertallet av de ansatte ønsker det, ville mange teatersjefjobber rundt om i landet henge i en tynn tråd. Dessuten blir det merkelig å legge til grunn en undersøkelse hvor det ikke foreligger noen alternativer til den sittende sjefen. Etter hva vi forstår, finnes det per i dag ingen aktuelle kandidater til stillingen.
Rogaland Teater, Hålogaland Teater og Nationaltheatret får alle ny sjef fra januar 2009. Hvem som der skal overta har vært klart lenge, og vedkommende har allerede begynt å planlegge virksomheten og gjøre seg kjent med sine fremtidige ansatte. Teatervirksomhet krever tid og langsiktig planlegging. Alex fikk ikke den tiden. Den nye sjefen får også svært liten tid til å gjøre seg kjent med huset, kontakte folk for engasjement og legge repertoar for våren 2009. Derfor virker styrets beslutning noe forhastet, og lite veloverveid.